«Venstre-hatet» mot Listhaug

Førsteamanuensis Pål Veiden (Oslomet) skriver om «Listhaug-hatere» i et debattinnlegg i VG. Mens «hatefulle uttrykk» fra høyreradikale får mye oppmerksomhet, er det ifølge Veiden «underlig» hvor lite fokus det er på «venstre-hatet». For å illustrere hvor mye hat som egentlig finnes på venstresiden, lister han opp ulike kategorier av hat mot Sylvi Listhaug (FrP): fra «ytre-venstre hatet» til det «kunstneriske hatet».

Veidens innlegg er i første omgang et svært spekulativt forsøkt på å forklare venstresidens motstand mot Listhaug. I tillegg fremstår forklaringen som en psykologisering av meningsmotstandere. Det vil si at i stedet for å imøtegå oppfatninger han er uenig i, forsøker Veiden å avskrive dem som et resultat av følelser, ikke fornuft.

Debatten om «hatet» fra høyreradikale handler for det meste om hatytringer, enten i lovens forstand (for eksempel Straffelovens paragraf 185) eller i en noe utvidet forstand (for eksempel rapport fra «Institutt for samfunnsforskning» ISF 2018:1). Det Veiden derimot sikter til er ikke hatytringer, men et diffust «hat» han mener forklarer deler av kritikken mot Listhaug og andre innvandringskritiske røster.