«Venstre-hatet» mot Listhaug

Pål Veiden psykologiserer debattanter når han finner et hat mot Sylvi Listhaug. Det er en argumentasjonsfeil, skriver Morgenbladets logikksjekkere.

Annonse

Førsteamanuensis Pål Veiden (Oslomet) skriver om «Listhaug-hatere» i et debattinnlegg i VG. Mens «hatefulle uttrykk» fra høyreradikale får mye oppmerksomhet, er det ifølge Veiden «underlig» hvor lite fokus det er på «venstre-hatet». For å illustrere hvor mye hat som egentlig finnes på venstresiden, lister han opp ulike kategorier av hat mot Sylvi Listhaug (FrP): fra «ytre-venstre hatet» til det «kunstneriske hatet».

Veidens innlegg er i første omgang et svært spekulativt forsøkt på å forklare venstresidens motstand mot Listhaug. I tillegg fremstår forklaringen som en psykologisering av meningsmotstandere. Det vil si at i stedet for å imøtegå oppfatninger han er uenig i, forsøker Veiden å avskrive dem som et resultat av følelser, ikke fornuft.

Debatten om «hatet» fra høyreradikale handler for det meste om hatytringer, enten i lovens forstand (for eksempel Straffelovens paragraf 185) eller i en noe utvidet forstand (for eksempel rapport fra «Institutt for samfunnsforskning» ISF 2018:1). Det Veiden derimot sikter til er ikke hatytringer, men et diffust «hat» han mener forklarer deler av kritikken mot Listhaug og andre innvandringskritiske røster.

ALLEREDE ABONNENT?

LOGG INN

Kjøp abonnement

Inntil 40 % rabatt

ved kjøp av abonnement

Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.

Mer info