---
Midt i debatten
Erik Ulfsby er styreleder for Språkrådet, og teatersjef ved Det Norske Teatret.
Morgenbladet skrev i forrige utgave om Språkrådets kamp for å bli lyttet til når kommuner og stat velger seg «kreative» navn, som Bane NOR, OsloMet og Fjord.
---
– Hvis vi skal være litt vel tabloide, går vi nå inn i enda et kriseår for Språkrådet?
– Det er vel mer et kriseår for språket enn for Språkrådet, i så fall. Det er ingen krise, men det er ingen tvil om at vi befinner oss i, og går inn i, utfordrende tider for norsk språk. Det er jo det Språkrådet er opptatt av, det gjør bare arbeidet deres viktigere.
– Man lytter jo ikke til dem?
– Nei, det handler særlig om navnepraksis i staten, og det er klart at der må Språkrådet få større gjennomslag. Et råd som gir råd og som over tid og som ikke blir lyttet til, mister jo autoriteten sin.
– Var dette noe du snakket med Kulturdepartementet om da du ble bedt om å ta over som styreleder i fjor?
– Jeg ble nok spurt fordi jeg som sjef på Det Norske Teatret allerede er på en viktig språklig arena. Men ja, som privatperson og alminnelig språkinteressert menneske hadde jeg jo gått og irritert meg lenge over fryktelig teite navn. Det startet vel med Mesta. Jeg husker jeg lo godt da Møre og Romsdals Fylkesbåtar og Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane skulle slås sammen, og skifte navn. Det ble Fjord1, med et ettall! Navn må ikke ende som revynummer. Skal Det Norske Teatret nå heter Det norske teater1?
– Ja, eller Teater4Dykk, hadde jeg tenkt på. Men uansett. Da du tiltrådte, sa kulturminister Trine Skei Grande at «språk er en viktig del av kulturarven» og at «Språkrådet har ansvar for å følge opp den norske språkpolitikken». Men hvordan synes du staten følger opp det selv?
– Dette har vi en dialog med dem om, og i den understreker vi at vi må lyttes til. Rådet er det kompetanse- og fagmiljøet man har plukket til å mene noe om disse tingene. Så er jeg og alle i Språkrådet innforstått med at det fra tid til annen finnes andre hensyn å ta, men de må lyttes til i større grad enn i dag. Det tror jeg statsråden er enig i.
– Burde Språkrådet bli mer høylytt, protestere tydeligere når kommuner og universiteter ikke lytter til rådene deres?
– Ja. Så diskuterer vi selvsagt form og virkemidler hele tiden. Da statsråden ringte meg, var hun opptatt av at språk skulle løftes høyere på agendaen og i det offentlige ordskiftet. Hvert enkelt spørsmål er jo viktig, og summen især. Vi kan leve med ett og annet revynummernavn, men teite navn kan ikke bli normalen. Jeg gikk forbi Hennes & Mauritz i dag, og det er jo salg. Bortsett fra at det ikke er det lenger, det er «SALE» og «50 % off». Er det sånn at de tror turister ikke klarer å se ordet «salg» og «50 %» og legge sammen to og to? Flagget må heises her.
– «Språkrådet er et utvalg uten myndighet; et lingvistisk organ med mangelfullt utviklede kommunikasjonsevner», som driver med «tilbakeskuende regelrytteri», skriver kommentator Aksel Kielland. Har han et poeng, er Språkrådet en festbrems?
– Jeg ønsker ikke å kommentere akkurat det her. Men vi er opptatt av å være offensive i disse spørsmålene.
– Departementet jobber med en ny språklov. Noen ønsker?
– Ja, vi melder inn mye, vi mener det bør bli en skarp og tydelig lov. Vi er i en prosess med departementet, men jeg skal ikke referere akkurat hva vi melder inn.
– Kunne det for eksempel vært en god idé å gjøre det lovpålagt å konsultere Språkrådet ved et navnebytte?
– Det er blant de tingene vi skal diskutere.