08:29 - 24. januar 2019

Hvorfor blir folk så krenket over å bli kalt for «eliten», spør Anja Sletteland.

Hvorfor blir folk så krenket over å bli kalt for «eliten», spør Anja Sletteland.

Partikaptein: Ap-leder Jonas Gahr Støre plasserer ikke seg selv i samme båt som eliten, men han anerkjenner at andre nok er fristet. Her fra en sommerferie på Sørlandet. Foto: Petter Emil Wikøren / VG / NTB Scanpix

Det er ikke lett å tilhøre eliten for tiden. Man blir puttet i bås, hengt ut i offentligheten og kritisert for sine privilegier. En fiende av folket, en skjemmende byll på det egalitære norske selvbildet. Sånn virker det i hvert fall når eliten snakker om seg selv.

Det var nok mange som satte morgenkaffen i halsen av Klassekampens reportasje fra NHOs årskonferanse, der de spurte profilerte samfunnstopper om de tilhørte eliten. «Jeg bruker i hvert fall ikke det stemplet på meg selv, men andre er nok fristet», svarte Ap-leder Jonas Gahr Støre. Ikke engang Finansavisens redaktør, Trygve Hegnar, ville vedkjenne seg noen eliteposisjon: «Det er komplisert. Jeg er pressemann og har vært det i 50 år. Hvilken bås andre vil putte meg i, bryr jeg meg ikke om.» 

I dagens medievirkelighet er det egentlig ikke så rart at maktpersoner skyr elitebegrepet. Klassekampen har selv blitt beskyldt for å kaste stein i glasshus, både som medlem av medie- og kultureliten, og for å ha gitt «uforholdsmessig stor omtale» av nyhetssjef Mímir Kristjánssons bøker.

Annonse

«Vi trenger en statusheving av forfatterrollen i norsk akademia.»