Annonse
14:00 - 23. januar 2019

Har Frp-ere grunn til å juble?

Per Sandberg har funnet frem lesebrillene: Hva er nytt i regjeringsplattformen? 

Ny regjeringsplattform: Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad (KrF), finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) etter pressekonferansen om endringer i regjeringen, Oslo 22. januar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix 
Annonse

Egentlig har en utvidet regjering vært tema siden Knut Arild Hareide utga sin bok høsten 2018, og siden det ekstraordinære landsstyremøtet i KrF. Deretter fulgte såkalte sonderinger før de fire partiene sperret seg inne på Granavolden Gjæstgiveri.

Jeg må ærlig innrømme at jeg tok feil, jeg trodde ikke dette skulle nå frem, og til mitt forsvar kan jeg jo si at marginene ikke var på min side. Noen få stemmer, to faktisk, var det som bar frem en utvidet regjering. Hvordan dette vil påvirke KrF frem mot 2021 skal jeg ikke analysere, men uansett ledelse vil det være en utfordring å lede et parti delt i to.

Når jeg var rimelig i tvil om hvorvidt Erna ville klare å samle de fire partiene, la jeg inn noen små forbehold. Jeg slo fast at Frp «ledet til pause» før forhandlingene startet. Abortsaken var egentlig tapt for KrF før forhandlingene, selv om de justeringene av abortloven som ble forhandlet frem, provoserer mange. Jeg slo også fast at det ville bli spennende å se hvor Frp fikk nye innstramninger på asyl, flyktning og innvandringsfeltet. Rett og slett fordi Frp allerede i Nydalen og på Jeløya fikk betydelig gjennomslag og innstramninger på feltet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg tok feil, jeg trodde ikke dette skulle nå frem.

Hva mer kunne man forvente, med både Venstre og KrF i forhandlingene? Frp i regjeringen har faktisk vært en suksess når det kommer til en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Jeg registrerer at Venstre og Frp allerede er uenige om formuleringene i Granavoll-plattformen, det lover ikke godt. Jeg er rimelig sikker på at KrF deler Venstres tolkninger. Da gjenstår det å se – er det faktisk snakk om nye innstramninger eller kun en videreføring av Jeløya og vedtatt, eller etablert politikk?

Jeg kjenner igjen formuleringene fra Jeløya, jeg husker også forhandlingene mellom Trine, Bent og meg, tolkninger og formål med ulike formuleringer. La oss se på noen av formuleringene i Granavoll-erklæringen.

En av formuleringene som gikk ut og inn på Jeløya, var følgende: «Innvandring gjør oss også til en mer mangfoldig nasjon». Den er fortsatt med.

«Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Dette er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.»

«Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft.»

«Det er viktig å føre en asylpolitikk som holder antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov lavest mulig, for å bruke ressursene på asylsøkere med beskyttelsesbehov og kvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger må ses i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer»

Dette er formuleringer som er blitt med fra Jeløya.

Regjeringen vil: «Innføre karantenetid for flyktninger som drar på reiser til hjemlandet uten forutgående avtale med norske myndigheter, og som ikke kan sendes ut på grunn av folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av. Utmålingen av karantenetiden må være forholdsmessig. I karantenetiden opptjenes det ikke botid i henhold til kravet for permanent oppholdstillatelse. Det gis heller ikke tillatelse til familieinnvandring i karantenetiden.»

Dette er nye formuleringer, men egentlig ikke ny politikk, dette har vært et tema og helt nødvendig målsetting. Legg imidlertid merk til jussen i denne formuleringen, folkerettslige forpliktelser og forholdsmessighet. Jeg vil se praktiseringen før jeg konkluderer med noen endring i politikken. Frp vil primært ha fem år plettfritt midlertidig opphold før permanent oppholdstillatelse gis. I denne perioden kan flyktningen få inndratt søknaden ved hjemreise.

Det som bør bekymre Frp frem mot årets valg, og ikke minst valget i 2021, er hvor man skal hente de nye velgerne fra.

Regjeringen støtter «i utgangspunktet planer om et forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land»

«Nivået på kvoteflyktninger må samtidig sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU.»

En klar oppfølging fra Jeløya, hvor Frp fikk inn begrensninger, og fikk betydelige innstramninger. «Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger», men her har Frp på Granavollen fått fjernet formuleringen fra Jeløya, «og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter». Det kan kun bety at Frp har fått satt et tak på antall kvoteflyktninger, altså en innstramning.

Dette er ikke ny politikk, men har vært Regjeringens politikk, Frp har ikke fått stanset avtalen om relokalisering, men hevder at antall personer fra EUs relokaliseringsprogram skal tas av kvoteflyktninger. Her er det uenighet mellom Venstre/KrF og Frp. Tolker Frp dette riktig, finnes det i protokoll, og da er det en reell innstramning, når det gjelder kvoteflyktninger.

Denne formuleringen fra Jeløya finner jeg ikke i Granavollen-plattformen: «Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering». Det betyr en oppmykning av integreringskravene.

Hvorvidt man ønsker å konkludere med at dette er sterke innstramninger i asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken, vil være opp til den enkelte. Jeg imidlertid, konkluderer med at jeg spådde riktig, Frp har gjennom Nydalen- og Jeløy-forhandlingene fått store gjennomslag på et høyt prioritert politisk område, for norsk bærekraft. Resultatet fra Granavollen var derfor akseptabelt for Venstre, ja til og med KrF aksepterte små endringer, hovedsakelig på kvoteflyktninger og forventede innstramninger for dem som allerede har søknad om opphold til behandling.

Det som bør bekymre Frp frem mot årets valg, og ikke minst valget i 2021, er hvor man skal hente de nye velgerne fra. Det er allerede delte meninger i Frp når det gjelder prioriterte politiske områder. Frps valgresultat i 2017 viste store variasjoner, men de gode resultatene kom langs kysten og utenfor de store byer og tettsteder – i områder med sterkt innslag av små og mellomstore bedrifter der velgerne stemte på Frp med bakgrunn i skatter og avgifter, forenklinger, infrastruktur, handelspolitikk og næringslivets generelle rammevilkår.

At man i den utvidede regjeringen lar KrF få overta Landbruksdepartementet, en næring i sterk positiv utvikling under Frps ledelse, vil nok skuffe mange, en proteksjonistisk politikk som skaper store problemer for viktige vekstnæringer i forbindelse med handelsavtaler, er urovekkende. At KrF i tillegg skryter av å ha fått stanse all nødvendig omstilling i norsk fiskeri er overraskende. Når det gjelder havbruk, gjenstår det nå å se om den utvidede regjeringen vil legge grunn for ytterligere vekst, eller regulere til stans og utflagging.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Vi er mange som ikke er «gudløse», enten vi er sosialdemokrater eller ikke.