Annonse
00:00 - 25. januar 2019

Fortsatt ikke Met på navnediskusjon

Oslomet-rektor Curt Rices uttalelser om Språkrådet stemmer ikke, sier språkdirektør Åse Wetås.

Språkpolitisk: Hvis statlige institusjoner foretrekker engelskspråklige navn, så gjør det noe med språkbrukernes oppfatning av norsk språks status og brukervennlighet, sier Åse Wetås.
Annonse

Midt i debatten

Åse Wetås er direktør i Språkrådet.

Oslomet – storbyuniversitetet fylte nylig ett år. Universitetets navn er omstridt, blant annet fordi det bryter med norsk rettskrivning. Statlige virksomheter er pålagt å følge denne.

Språkrådet skal konsulteres i spørsmål om navn på statlige institusjoner. De frarådde navnet på det sterkeste, men Kunnskapsdepartementet og daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen valgte å overprøve dem.

I forrige uke svarte rektor Curt Rice på spørsmål om navnet i Morgenbladet.

– Curt Rice sa i et intervju i denne avisen i forrige uke at han spurte dere om regler for forkortelser i forbindelse med at de skulle skifte navn, men at dere ikke har slike regler. Stemmer det?

– Vi har veldig klare regler. De er formidlet på Språkrådets hjemmesider. I spørsmålet om Oslomet, så viste vi også til Finn-Erik Vinjes Skriveregler, der dette omtales. Av tittelsiden i den boken går det frem at vi stiller oss bak innholdet, samt at Kulturdepartementet anbefaler at bokens regler brukes i det offentlige. Vi kom også med spesifikke svar om hva som er gjeldende rettskrivning til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), altså det som etter hvert ble Oslomet.

– Det virker ikke som budskapet deres nådde frem. Var dere tydelige nok?

– Vi svarte veldig tydelig: Initialord skal skrives med store forbokstaver, bare det første ordet i et egennavn skal ha stor forbokstav. Det ville ha vært et grovt brudd med rettskrivningen å sette sammen navnet Oslomet som et pukkelord med stor M i midten.

– «Pukkelord» hørtes morsomt ut. Hva er det?

– Pukkelord er ord som har store bokstaver midt inne i seg.

– Rice sier at han skrev til dere og ikke fikk svar.

– Jeg fikk en direkte henvendelse mandag 3. september 2018. Den svarte jeg på tirsdag 4. september 2018. Der gjør jeg rede for hva som ligger innenfor rettskrivningen, og hva som er brudd på denne. Korrespondansen ligger i vår postjournal.

– Når oppsto kontakten med HiOA i forbindelse med navneskiftet?

– Vi henvendte oss til dem i brev 1. februar 2016. Da hadde vi sett i mediene at de var i gang med å forberede akkreditering som universitet, og at de i den forbindelsen vurderte et navneskifte.

– Så det var dere som tok kontakt først?

– Ja, vi sendte et brev der vi gjorde oppmerksom på at Språkrådet skal konsulteres i saker som gjelder endring av navn.

– Når fikk dere vite at Oslomet var et alternativ?

– Under et møte 17. mars 2016. Allerede da sa rådgiverne våre at det var et navn vi ikke kunne støtte, blant annet på grunn av rettskrivningen.

– Hva tenker du om at de likevel gikk for nettopp det navnet?

– Det er ikke slik at vi sitter og føler oss støtt på mansjettene, slike valg er først og fremst synd for den norske språkpolitikken. Politikken legger opp til at vi skal ha gode, klare, norskspråklige navn på de statlige virksomhetene våre. Den går også ut på at alle virksomheter, og særlig kunnskapssektoren, har ansvar for å sikre norsk som samfunnsbærende språk og sikre statusen til norsk i offentligheten. Hvis statlige institusjoner foretrekker engelskspråklige navn, så gjør det noe med språkbrukernes oppfatning av norsk språks status og brukervennlighet.

– Rektor Rice er litt lei av at vi fortsatt diskuterer navnet ett år etter. Er du?

– Språkrådet prøver ikke å holde kunstig liv i denne debatten eller ta omkamper. Men vi må alltid svare på spørsmål når de kommer. Vi har ingen agenda om å mase om navnet Oslomet.

– Det har vi! Kan det være en grei arbeidsfordeling, at vi maser, og at dere svarer på spørsmål?

– Språkrådet svarer selvsagt gjerne på alle spørsmål som gjelder språk og språkpolitikk.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme