Annonse
14:34 - 25. januar 2019

Flukten fra våre klimautslipp

Den nye regjeringsplattformen sier ingenting om hvordan vi skal håndtere fremtidens migrasjonsutfordringer som følge av klimaendringene. Klimaflyktninger krever beskyttelse allerede nå.

Annonse

Klimaendringene tvinger oss til å ta innover oss flere problemstillinger, blant annet at endringene, hovedsakelig forårsaket av utslipp i vesten, fører til klimaflyktninger.

Klimaflyktningene er ingen utopisk gruppe som tilhører fremtiden: de eksisterer her og nå. Som Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen skriver i Morgenbladet 4. januar, har medier rapportert at seks øyer i Melanesia er borte, at hele landsbyer forsvinner i Alaska, og at områder fraflyttes i Louisiana. Vi må også erkjenne at de flere tusen familiene som måtte flykte fra New Orleans fordi orkanen Katrina ødela hjemmene deres i 2005, var klimaflyktninger. 

Klimaflyktninger er en direkte følge av vestlige staters klimautslipp.

Klimaendringene rammer urettferdig. Det er øystater og lavtliggende land som rammes hardest. I Nederland har myndighetene iverksatt flere kostbare tiltak for å beskytte befolkningen mot det stigende havet.

I lavtliggende land som Bangladesh finnes det imidlertid ikke slike midler til å beskytte innbyggerne. CNN rapporterte i 2017 at en tredjedel av landet sto under vann under høstflommen. 142 mennesker var rapportert drept og 8,5 millioner var berørt. 31 prosent av Bangladeshs befolkning lever under fattigdomsgrensen, og det er disse som rammes hardest.

FNs Flyktningkonvensjon av 1951 var et direkte resultat av 2. verdenskrig og reflekterte datidens massive flyktningstrøm i Europa. I dag defineres flyktninger etter konvensjonen som mennesker som frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller på grunn av politisk oppfatning. De forhold som definerte verden på tidspunktet konvensjonen ble dannet, tilsier at klimaflyktninger bør inkluderes i definisjonen i dag, da deres flukt er en direkte følge av vestlige staters klimautslipp.

Klimaendringene gjør at vi må tenke langsiktig. Det er i tider hvor menneskerettighetene er under størst press at det er aller viktigst at disse rettighetene vernes. Som verdenssamfunn kan vi ikke tillate at noen mennesker rammes hardere enn andre bare på grunn av deres geografiske plassering.

Granavolden-plattformen er taus om hvordan regjeringen skal løse fremtidens migrasjonsutfordringer som følge av klimaendringene. Historisk har landet vårt vært menneskerettsforkjempere. Verden har imidlertid forandret seg siden 1951, og Norge bør gå foran, da klimaendringene også vil ha en enorm innvirkning på menneskerettighetene. Vi bør derfor være de første til å igangsette en internasjonal samtale om å inkludere klimaflyktninger i flyktningkonvensjonen.


Ingeborg Breistein

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»