Annonse
14:48 - 14. januar 2019

En samepolitisk milepæl

Stortinget vil nå innen kort tid vedta regjeringens lovforslag for hvordan myndighetene skal forholde seg til det samiske folk. Med det har vi nådd en ny milepæl for å realisere det samiske folks likeverdige posisjon innenfor staten Norge.

Sametinget: Den første milepælen for den nye samepolitikken kom i 1987 og 1988 med samelovens bestemmelser om opprettelse av Sametinget i Karasjok av og for samene. Foto: Jan Helmer Olsen/Sametinget pressebilde
Annonse

De store milepælene i samepolitikken har alle blitt passert med bred konsensus på tvers av partiblokkene i Stortinget. Det skaper stabilitet, tillit, og gir en bred politisk plattform for utvikling av samspillet mellom samene og norske myndigheter.

Stortinget har allerede vedtatt å styrke kommunene og fylkeskommunene med større ansvar og flere oppgaver for samfunnsutviklingen. Mer av det som har betydning for det samiske samfunn vil dermed bli besluttet lokalt og regionalt. Når nå Stortinget vedtar den nye loven om konsultasjoner er det med andre ord akkurat i tide.

Lovforslaget fastslår at kommuner og fylkeskommuner har plikt til å konsultere de som representerer samiske interesser, samtidig som den gir fleksibilitet og rom for lokale tilpasninger i hvordan dette skal gjennomføres i kommunene. Dette er et minimum av hva staten må gjøre for at dens folkerettslige forpliktelser til konsultasjoner også blir fulgt opp av fylker og kommuner.

Samepolitiske spørsmål oppfattes ofte som konfliktfylte, ikke minst i kommuner og lokalsamfunn der samer er en minoritet. I disse kommunene oppfattes ofte samiske interesser som lite relevante og berettigede i møte med flertallets interesser. Lovmessige rammer for hvordan samiske perspektiver skal ivaretas lokalt og regionalt vil skape forutsigbarhet, redusere konflikter og tydeliggjøre samenes plass i den lokale og regionale samfunnsutviklingen. Dette er ikke bare en styrke for samene, men for demokratiet og utviklingen lokalt og regionalt.

Bakgrunnen er velkjent: Fornorskningen av samer og samiske samfunn, og krisen som oppsto rundt 1980 med planer og vedtak om utbygging Alta-Kautokeinovassdraget. I sum tvang dette frem en ny samepolitikk. En politikk som anerkjente oss samer som eget folk og urfolk, med rett til en egen selvstendig rolle i utviklingen av våre språk, vår kultur og vårt samfunnsliv.

Den første milepælen for den nye samepolitikken kom i 1987 og 1988 med samelovens bestemmelser om opprettelse av Sametinget av og for samene, samt grunnlovsbestemmelsen som pålegger staten å legge forholdene til rette for å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den andre samepolitiske milepælen kom allerede i 1990 med at samisk språk ble løftet opp som likeverdig med det norske i et eget kapittel i sameloven. I 2005 ble Finnmarksloven, som den tredje milepælen, vedtatt. Med finnmarksloven ble det anerkjent at samene kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark.

Nå står vi altså ved den fjerde samepolitiske milepælen – Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Bak den tørre tittelen på lovforslaget ligger et arbeid om har pågått over lang tid, og hvor mange har ventet på resultatene. Det begynte med Samerettsutvalgets forslag fra 2007, som så ble sendt på en bred og omfattende høring. Forslaget bygger også på mange års erfaringer med konsultasjonsprosedyrer, fastsatt som kongelig resolusjon i 2005 etter avtale mellom kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten. Lovarbeidet startet opp med regjeringen Stoltenberg og ble fullført av regjeringen Solberg. Forslaget som nå endelig ligger for sluttbehandling i Stortinget bygger altså både på en grundig utrednings- og høringsprosess, og mange års praksis og erfaringer mellom staten og samiske interesser.

Nå står vi altså ved den fjerde samepolitiske milepælen

Et lovforslag om konsultasjoner med Sametinget og samiske interesser uten at dette er blitt til i enighet med Sametinget gir selvsagt ingen mening. For første gang er en av de samepolitiske og samerettslige milepælene blitt til gjennom inngående medvirkning fra Sametinget, også i den skriftlige utarbeidelsen av forslaget. Det bærer proposisjonen positivt preg av. Tydeliggjøring av problemstillinger og oppsummering av erfaringer har i lovforslaget både Sametingets og departementenes perspektiver. KS vært involvert i prosessen og kommunesektorens høringsinnspill er hensyntatt. Beskrivelser, begrunnelser og konklusjoner i lovforslaget vil stå seg for fremtiden, og vil ha interesse langt ut over landets grenser.

Sett i lys av den nylig oppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen, som skal granske fornorskningspolitikk og urett begått overfor blant andre samer, er lovforslaget om konsultasjoner en del av statens arbeid med å gjenopprette tidligere tiders feilslåtte fornorskningspolitikk.

Ole Henrik Magga

Sametingspresident 1989-1997, NSR

Sven-Roald Nystø

Sametingspresident 1997-2005, NSR

Egil Olli

Sametingspresident 2007-2013, Ap

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»