Annonse
15:48 - 31. januar 2018

Om de såkalte norske kongshornene i København

Prakthornene kan ha vært laget til den største norsk-svenske begivenheten på begynnelsen av 1300-tallet – nemlig det skjebnesvangre bryllupet høsten 1312.

Jakten på hornet: Widar Halén nøster opp i historien om de norske kongehornene i København. Foto: Lennart Larsen / Nationalmuseet i København
Annonse

Asle Toje foreslår i siste utgave av Morgenbladet at det «norske kongehorn» skal sendes tilbake til Norge fra Danmark. En spennende tanke, siden vi ikke har noe tilsvarende drikkehorn fra middelalderen i Nasjonalmuseet, men la oss i så fall få det korrekte hornet tilbake! Det finnes nemlig 24 norske drikkehorn fra middelalderen i Nationalmuseet i København, og to av disse kalles «norske kongehorn». I Morgenbladets artikkel er det såkalte kongshornet noe upresist beskrevet og datert til Håkon 6.s tid (1340–1380), mens forskningen har datert de to praktfulle norske «kongehornene», til Håkon 5.s tid, og mer presist til tiden 1308–1313. Disse har det vært forsket adskillig på gjennom tidene av blant annet Thor Kielland, tidligere direktør ved Kunstindustrimuseet; Asgaut Steinnes, tidligere riksarkivar (og heraldisk ekspert); den store sølveksperten Jorunn Fossberg ved Norsk Folkemuseum og undertegnede. De to sistnevnte omhandlet hornene i publikasjonen Arvesølvet – Norsk sølv i tusen år, som ble utgitt i forbindelse med utstillingen av samme navn på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1997.

La oss i så fall få det korrekte hornet tilbake!

Her redegjør vi for at hornene antagelig ble laget av samme gullsmed, og at Steinnes’ og Kiellands undersøkelser viser at det kongelige våpenskjoldet på begge horn er identisk med det som Håkon den 5. anvendte i tiden 1308–1312. Hornet med forskjellige norske og svenske adelsvåpen lar seg imidlertid datere til tidligst våren 1313 på grunn av griffvåpenet til Bjarne Erlingsson, som døde 7. juli 1313 og ikke hadde noen etterfølgere sent på 1300-tallet.

Ved hjelp av et annet korsformet våpen, som er det eneste som finnes på begge hornene, føres vi til riksråd og fehirden Jon Bjarnesson på Vestlandet, mens den kunstneriske hovedpersonen viser seg å være Hallgrim gullsmed i Bergen – én av to kongelig oppnevnte guardeiner (tilsynsmann for lødigheten i gull- og sølvarbeider) i 1314. Hallgrim er en av de første navngitte kunsthåndverkere i norsk kunsthistorie. Han var inngiftet i Galtungslekten, som også har sitt våpen på et av hornene, men disse er antagelig senere påsatt. Hallgrims direkte etterkommere var eiere av to tilsvarende «sølvbundne» horn ved et rikt skifte i 1366. Navnet til hans etterkommer på Island i 1400-årene, høvedsmannen Ivar Holmr, er inngravert på begge horn, og hornene ble senere oppbevart i bispesetet på Skálholt, før de kom til Kongens Kunstkammer i København i 1720.

Hornene er norske klenodier med en stor historisk, symbolsk og kunstnerisk verdi.

Vi må regne det som sannsynlig at Hallgrim gullsmed laget de to hornene for riksråd Jon Bjarnesson. Tidligere riksarkivar Steinnes’ inngående forskning om de forskjellige våpenskjoldene underbygger dette. Han sannsynliggjør at hornene ikke har vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten, men de svenske våpenskjoldene tyder på at de har vært laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308–1313. Prakthornene kan ha vært laget til den største norsk-svenske begivenheten i denne femårsperioden – nemlig det skjebnesvangre bryllupet høsten 1312, da de to prinsessene Ingebjørg og Ingeborg, de var kong Håkon 5.s datter og niese, ble gift med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnusson. 

Dobbeltbryllupet var et trekk i Håkon den 5.s maktkamp om herredømmet i Norden, og etter at både Erik og Valdemar ble drept ved det såkalte gjestebudet i Nyköping vinteren 1318 arvet Ingeborg og Eriks sønn Magnus Norges og Sveriges trone i 1319. Riksråd Jon Bjarnesson var en av 30 norske stormenn som underskrev avtalen om kongefellesskapet med Sverige i juni 1319, og skålen for «broderfolkets vel» kan da ha vært gjort med de to praktfulle drikkehornene. Dette kan forklare hvorfor hornene har gått under navnet kongshornene. Uansett er hornene norske klenodier med en stor historisk, symbolsk og kunstnerisk verdi.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse