Annonse
00:00 - 05. januar 2018

Ja vel, herr anmelder

Annonse

Per E. Hem skriver i Morgenbladet 22. desember en anmeldelse av Kim Helsvigs bok Reform og rutine. Kunnskapsdepartementets historie (1945–2017). Den inneholder noen stygge og dårlige funderte påstander og insinuasjoner som jeg, som leder av bokkomiteen for prosjektet, ønsker å kommentere og korrigere.

Hems store poeng er, som tittelen på anmeldelsen mer enn antyder («Ja vel, herr departementsråd»), at forfatteren har vært i lomma på departementet, og skrevet en bok etter dets, og særlig departementsråd Fevoldens behag, «pent og pyntelig». Hems grunnlag er særlig tre forhold:

Helsvig har pleiet omgang med Fevolden under prosessen og fått adgang til hans arkiv. Men departementsråden gjennom 24 år må selvsagt være en sentral kilde til KDs historie. Helsvig redigerte et festskrift til Fevolden ved sistnevntes avgang i 2016. Men Helsvigs oppgave her var bare å samle de mange statsråder og enkelte andre nære medarbeidere mellom to permer, og skrev ikke selv i festskriftet. At forfatteren holder en tilstrekkelig kritisk avstand til departementsråden, kan de som leser boken forvisse seg om. Fevolden selv kom også med meget kritiske kommentarer til bokas fremstilling under lanseringen av boken og på departementets nettsider. Solid kritikk kom også fra tidligere statsråd Clemet.

Hems store poeng er at forfatteren har vært i lomma på departementet.

Hem liker dårlig at oppdragsgiveren (departementet) er representert i bokkomiteen. Men dette er regelen i oppdragsforskning. Det viktige er at uavhengige fagfolk er i flertall. Det siste er tilfelle her, med tre universitetsansatte (en statsviter og to historikere) i komiteen, hvorav den ene er leder. Departementets representanter er for øvrig begge utdannet som historikere. Den seniorrådgiver Hem nevner var komiteens sekretær, hvis oppgave var å stå for det praktiske.

I lys av Hems kritikk må leses hans insinuasjon om ansettelsesprosessen. «Det er uklart når og på hvilken måte han [Helsvig] fikk oppdraget med denne boken». Nå er det ikke vanlig i en slik bok å redegjøre for ansettelsesprosessen, men herved: Oppdraget ble åpent utlyst, det kom inn mange søknader. Disse ble strengt faglig vurdert, noen kandidater ble intervjuet, og Helsvig ble ansatt.

Forfatter Kim Helsvig har hatt fullt herredømme, og siste ord, over hva som skulle med i boken. Det skal mye vrangvilje til for å lese den som «politisk korrekt».

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.
Selv om argumentet er upedagogisk, er det kanskje taktisk.