Annonse
15:58 - 04. januar 2018

Fordekt forsvar for kontantstøtten

Annonse

Aisha Naz Bhatti (Senterpartiet) skriver i en kronikk i Morgenbladet om at noe går tapt i barnehagen. Hun starter med å henvise til menneskers tilknytningsbehov og at dette kanskje ikke får utviklet seg godt nok når vi sender ettåringene våre i barnehagen. Deretter går hun over til å skrive om språkopplæringen som lider når innvandrerforeldre sender sine små i barnehagen tidlig. Dette er kanskje et noe fordekt forsvar for kontantstøtten.

Jeg ønsker å kommentere Bhattis tanker om språkopplæring. Å være god i sitt eget morsmål gjør det lettere å bli god i andre språk, derfor er det viktig å sette inn ressurser i språkopplæring også på andre språk enn norsk. Bhatti skriver at hun ser barn som går glipp av sine foreldres morsmål fordi de har startet tidlig i barnehagen, og dette er jeg uenig i. Kan det ikke like gjerne være det hun selv skriver litt senere, at «tospråklig opplæring er hverken prioritert eller satset på i barnehagen eller i skolevesenet», som gjør at barna går glipp av god opplæring i morsmålet?

Ta kontantstøtten og invester pengene i kompetanse på andre språkgrupper enn norsk.

Heller enn å se på tilknytningsforskningen, burde Senterpartiet se på den forskningen som er gjort innenfor språk og pedagogikk og viktigheten av god opplæring i morsmålet. Ta kontantstøtten og invester pengene i kompetanse i barnehager og barneskoler på andre språkgrupper enn norsk. Blant annet sier Gunhild Tomter Alstad (Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo) i en doktoravhandling om barnehage og språkopplæring: «språklæring krever grundig arbeid fra både barnehagelærere og barn. Gode læringssituasjoner kan skapes på mange måter, men forutsetter fagkunnskap og metodisk bevissthet».

Jeg anerkjenner Bhattis poeng om at vi kanskje er og har vært for raske til å dømme foreldre som heller velger kontantstøtte enn barnehageplass, men tilknyttet til språkopplæring mener jeg hun er på et sidespor når hun mener at kontantstøtten kan være et gode. Mye kan bedres med foreldres kjærlighet, men om man ønsker å virkelig satse på morsmålsopplæring hos små barn, så er det bedre å sette ressursene inn på de institusjonene som faktisk ikke bare tilbyr omsorg, men også – tross alt – er en læringsarena.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.