Annonse
00:00 - 21. desember 2018

Sex i solnedgang

Vi har nok seniorsentre og biblioteker med foredrag og kaffe. Jeg savner saftige møtesteder for de eldre og gamle, utesteder uten ungdom, skriver Sissel Gran.

Foto: Maria Fonfara / ELSK HELE LIVET
Annonse

Jeg kan ha vært tretten år. Jeg var med en venninne og foreldrene hennes på hytta deres. Hytta var liten, med små rom og tynne vegger. En kveld hadde foreldrene vært på besøk hos et vennepar og kom sent tilbake. Venninnen min og jeg hadde lagt oss, men jeg var våken. Jeg har aldri sovet godt i andres senger. Moren må ha vært ganske beruset, for jeg hørte at faren bannet lavt og strevde med å få henne over dørstokken. Til min forferdelse pep hun flere ganger mens hun smågråt: Hvorfor vil du aldri ligge med meg lenger? Han hysjet bryskt på henne og ba henne ta seg sammen. Jeg lå stiv av skrekk i sengen. Dagen etter hadde jeg store problemer med å virke uberørt, og moren var tydelig ubekvem med at jeg var der, så jeg kom meg på toget hjem så fort jeg kunne.

Jeg snakket aldri med noen om det, men jeg hadde følt skam på hennes vegne og skam over ufrivillig å ha kikket inn i et forbudt rom. Som purung, uerfaren og oppvokst på det konforme husmor-femtitallet, var jeg dypt sjokkert over at hun kom hjem fra fest, ikke som en ubesudlet forelder, men som en uanstendig dame med et skandaløst behov for å bli begjært. Jeg måtte gjennom det tidlige 70-tallets brytningstid for å kunne forvise det nedsettende ordet uanstendig fra mitt vokabular i omtalen av kvinner, et ord jeg hadde arvet fra min puritanske mor, sammen med ordet utekkelig. Og det tok mange år før jeg kunne tenke på denne kvinnen med forståelse, men etter hvert gjorde jeg det. Hun må jo ha vært ganske ung den gangen, kanskje tidlig i førtiårene og fortvilet over mannens manglende erotiske interesse, kanskje desperat ved tanken på en framtid med en endeløs rekke av år uten nærhet. Sex og lyst var taushetsbelagt da jeg vokste opp, så min venninnes mor brøt et tabu den gangen. Riktignok i alkoholpåvirket tilstand, men hun avslørte noe jeg var uvitende om: Voksne kvinner – som vi unge oppfattet som gamle – kunne lengte etter erotikk.

Dette er mødrenes hemmeligheter, skriver Berit Hedemann i Bjørnejegerskens bekjennelser, forbudte tanker: «Så mange kvinner som har brent sitt begjær under en skjeppe. Der ligger det og ulmer, det ulovlige begjæret. Men alle vet at det finnes. Det brenner aldri ut, selv om kroppen blir gammel. Begjæret brenner fortsatt under skjeppen.» For en tvangssituasjon, å måtte skjule sin lidenskap og lyst, å måtte skamme seg over sin kjærlighet. Det har vært kvinners skjebne til alle tider, for et helvete.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»