Gunnar C. Aakvaag leser rapporten fra FNs klimapanel og Marx' Kapitalen ved siden av hverandre og påpeker i Morgenbladet 23. november at miljøbevegelsen mangler en stor og mobiliserende fortelling. Men å lete etter en stor fortelling i klimapanelets rapport er feilslått, hevder Ciceros Bård Lahn i Morgenbladet uken etter. Lahn mener Aakvaag heller bør lese encyklikaen «Laudato Si».
Vi får dermed ingen moderne happy ending som kan måle seg med Marx' oppbyggelige scenario.
Man kan legge pavens tekst og Marx' skrifter ved siden av hverandre. Noe som da blir slående er hvor svak den apokalyptiske tonen er hos paven. Det frembringer ikke den samme følelsen som hos Marx av å ha historiens fremskritt på sin side. Som Lahn viser til, advarer paven mot «det teknologiske paradigmet». Der Marx profeterte om det moderne fremskrittet som skulle komme, advarer paven mot at den moderne teknologien skal redde oss. Vi får dermed ingen moderne happy ending som kan måle seg med Marx' oppbyggelige scenario om et klasseløst samfunn. Kanskje mer realistisk, men også betraktelig mindre mobiliserende enn Marx.
I en tid hvor det ofte tales om dommedag i møtet med klimakrisen er denne kontrasten interessant. Det er altså ingen Tesla-begeistring å spore i pavens encyklika. Katolikkenes overhode sverger i stedet til en fossilt drevet Fiat. Han vil jo tross alt identifisere seg med de fattige. Og de kjører ikke Tesla.
Ole Jakob Løland