00:05 - 07. desember 2018

Løsning på etternavnsinflasjonen

Da jeg var ung, for cirka 50 år siden, i et mye mer mannsdominert samfunn enn vi har nå, hadde alle i samme familie samme etternavn. Hustruen ga avkall på sitt etternavn (kalt «pikenavn») når hun giftet seg, tok mannens etternavn, og barna fikk farens etternavn. Jeg (vi) giftet oss på den tiden, men var innstilt på mer likestilling. Derfor endret ingen av oss etternavn da vi giftet oss, og vi brakte våre to etternavn videre til våre barn. 

Det er blitt svært vanlig nå. Men en virkning av dette, som jeg ikke tenkte på den gang jeg var en ung og utålmodig likestillingsidealist, ser jeg nå, når jeg er en moden og ettertenksom likestillingsidealist: Det vil bli flere etternavn for hver ny generasjon, etter hvert ganske mange. 

… og vi ville ha kunnet bringe åtte etternavn videre til våre barn

Et eksempel: Dersom mine foreldre og besteforeldre hadde gjort som vi gjorde, ville navnet mitt ikke ha vært det enkle Olav Olsen, men det ville ha vært Olav Mosgren Smith Rødne Olsen – et flott navn (kanskje jeg skal søke om navnebytte) – men dersom også min Evas besteforeldre og foreldre hadde gjort slik, så ville hun også ha gått inn i ekteskapet med fire etternavn, og vi ville ha kunnet bringe åtte etternavn videre til våre barn – litt i meste laget. Asle Toje skrev treffende om dette i Morgenbladet tidligere i høst. 

Jeg har en idé, som jeg håper noen unge par kan like og prøve, nemlig: døtre får moras etternavn, sønner får farens etternavn.


Olav Olsen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse