Annonse
14:58 - 03. desember 2018

Hvite menn med muskler – en historie om politiske kropper

En studie av kroppsidealer viser hvordan politikk og vitenskap har bidratt til å produsere rasistiske, kvinnefiendtlige og homofobe holdninger i det amerikanske samfunnet.

Menn i arbeid: Som ledd i president Franklin D. Roosevelts New Deal ble arbeidsløse unge menn innrullert i et omfattende nasjonalt skogplantingsprogram, hvor mennene jobbet mot betaling, kost og losji (kun ti prosent var afroamerikanere til tross for at programmets ledere hevdet at det ikke diskriminerte på bakgrunn av rase).  Foto: U.S. National Archives and Records Administration / CC
Annonse

I 2010 da Michelle Obama lanserte kampanjen «Let’s Move», utløste det en heftig debatt i det amerikanske samfunnet. Kampanjen var del av en nasjonal satsing for å forhindre fedme blant barn i løpet av én generasjon. Blant tiltakene som ble foreslått, var blant annet sunnere skolemat, bedre matvaremerking og mer fysisk aktivitet. Satsingen ble markedsført bredt. Beyoncé omarbeidet låten «Get Me Bodied» fra 2007 til en ny låt, «Move Your Body», med en tilhørende musikkvideo. Videoen var et didaktisk forsøk på å få barn og unge til å bevege seg: Til Beyoncés fengende rytmer ble man ledet gjennom ulike dansetrinn som klapping, stående marsjgang, step, «Beyoncé bounce» og flaggveiving. Særlig fra konservativt hold ble kampanjen fremstilt som formynderi fra en stat som intervenerte i privatlivets sfære. 

I kjernen av denne diskusjonen ligger et anspent forhold mellom staten og den intime kroppen som på ingen måte er nytt, skal vi tro historikeren Rachel Louise Moran. I boken Governing Bodies: American Politics and the Shaping of the Modern Physique leverer hun et svært solid historisk argument for at denne spenningen har vært sentral i amerikansk politikk gjennom det 20. århundre. 

Bokens utgangspunkt er hvordan kroppsfysikk, kroppsfasong og kroppsvekt er blitt gjenstand for statlig politikk fra før første verdenskrig frem til 1970-tallet. Det er altså ikke populære kroppsidealer i mediene, mote eller reklame Moran analyserer. Et av Morans hovedfunn, og et bærende element i boken, er at den amerikanske kroppen ikke primært er blitt formet ved bruk lovgivning og tvang. Snarere har det vært snakk om en rådgivende stat («the advisory state»). Det er en stat som primært har oppfordret, tilrettelagt og forsiktig skubbet befolkningen i ønsket retning, heller enn å bruke mer repressive former for makt. Ved bruk av vitenskapelige og kvantifiserende verktøy som vekt og veiebord, vekstdiagrammer og statistikk, og gjennom en tilnærming basert på frivillighet, har staten utøvd makt på subtilt og effektivt vis.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem