Annonse
00:00 - 14. desember 2018

Et forsvar for drift og begjær

Tilknytning og seksuell tenning går hver sin vei. Kan de to i det hele tatt kombineres i et varig forhold? Ja, skriver Siri Erika Gullestad.

Noe helt annet: Følelsen av noe «farlig» og mulig skamfullt er en iboende del av dypere seksuell intimitet, skriver Siri Gullestad. Her: maleriet Jupiter og Io av Antonio Allegri da Correggio (1489/95). Correggio / Kunsthistorisches Museum Wien
Annonse

«Den de elsker, begjærer de ikke og den de begjærer, elsker de ikke.» Dette skriver Sigmund Freud i et av flere arbeider om kjærlighetens psykologi: Mannen søker seksuell tilfredsstillelse hos prostituerte, men er impotent med sin ektefelle. Kjærlighetslivet er splittet. I mitt arbeid som psykolog møter jeg gang på gang personer som sliter med denne splittelsen, det motsetningsfylte i menneskets kjærlighets- og seksualliv. Det er mannen som ønsker å ta vare på et stabilt og trygt parforhold, men som samtidig lengter etter spenning og i skjul jakter på nye seksualpartnere: Tilknytning og seksuell tenning går hver sin vei. Det er kvinnen som i lang tid har hatt et lidenskapelig forhold på si, men som brått mister følelsene når det blir snakk om å binde seg. Og det er de unge som har sex like selvfølgelig som de trener, men som er livredde for å føle: Det er om å gjøre å være «kul» – ikke bli avhengig, ikke være sjalu.

En hindring er nødvendig for erotisk intensitet, sier Freud. Forestillingen om hindring gjenfinnes i den romantiske kjærligheten. Dette er en kjærlighetsform som oppsto med riddervesenet og trubadurenes mytiske kjærlighetsdyrking, og som har hatt en sentral plass i vestlig idehistorie og litteratur. Ridderen viet sitt liv til en kvinne (la Dame) som hylles i trubadurens diktning. Gjennom Henne fikk han kontakt med det hinsidige og ble løftet vekk fra denne verdens trivialiteter. Romantisk kjærlighet er lengsel etter en form for lidenskap som vanskelig lar seg realisere i hverdagen. Den dyrker forelskelsen, og blir mer intens jo mer uoppnåelig kjærlighetsobjektet er. For å holde spenningen ved like kreves stadig nye hindringer. Den romantiske helten elsker ikke på tross av men på grunn av den smerte lidenskapen gir opphav til. For de romantiske kjærlighetshelter (Tristan og Isolde, Romeo og Julie, Bendik og Årolilja) er kjærligheten sosialt umulig, og for alle skjer fullbyrdelsen av forholdet i døden.

Hvordan skal vi forstå dragningen mot hindringen, mot det forbudte og umulige? Tilknytningsteoretikere ser tilknytning og seksualitet som to adskilte biologiske adferdssystemer, styrt av ulike hormoner og med ulike funksjoner og ulike «mål». Det er en iboende motsetning mellom de to systemene. Mens tilknytning innebærer søken etter forutsigbarhet og tryggheten ved det kjente, næres seksuell tenning av det som er ukjent og spennende. Gjennom evolusjonen har dette fremmet tilpasning og overlevelse fordi det innebærer incentiv til ikke å velge et nært familiemedlem. Derved motvirkes innavl. Samtidig er tiltrekning til det nye en trussel mot etablering av varige bånd. Konflikten er imidlertid ikke uløselig. Psykoanalytikeren Morris Eagle sier at i langvarige parforhold kan utfordringen takles ved at seksuell tiltrekning og tenning erstattes av følelsesmessige tilknytningsbånd: Stabil tilknytning til en partner har mer med følelse av trygghet å gjøre enn med seksuell tenning – forholdet opprettholdes gjennom emosjonell støtte og gjensidig omtanke. Det betyr ikke at tiltrekning og seksualitet ikke lenger spiller en rolle, men snarere at sex er viktigere i begynnelsen, mens følelsesmessig støtte og omtanke blir relativt sett viktigere etter hvert.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Vi er mange som ikke er «gudløse», enten vi er sosialdemokrater eller ikke.