Annonse
10:13 - 28. desember 2018

Erna – har du mistet endringsviljen?

Festtalene er dessverre lite overbevisende når regjeringen ikke klarer å feie for egen dør og lager et statsbudsjett som ikke holder mål.

Må ta ansvar: Erna Solberg snakker på årsmøtet til Norsk olje & gass i 2016. Det er nå vi må ta kostnadene i miljøkampen, skriver Ellen Sofie Øgaard. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Annonse

Statsministeren snakker svært pent om bærekraft og er en av to ledere for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene – likevel velger hun de «enkle» valgene når hun jobber for bærekraft. Hun har valgt å fremme utdanning, som selvfølgelig er viktig, men det gir oss ikke den omstillingen vi trenger – spesielt ikke når det virker som hun gjemmer seg bak dette utdanningsfokuset. Statsministeren er en god kommunikator, men bærekraftspratet hennes forblir bare retorikk og oppramsing av tiltak når regjeringen hun leder har lagt frem forslag til budsjett som legger opp til 17,6 prosent utslippskutt mot 2030 – når vi er nødt til å kutte mellom 40 og 50 prosent. Vi trenger en handlekraftig, fremtidsrettet leder som tør å skape endring. Hun viste hun hadde det i seg da hun stimulerte norsk økonomi under oljekrisen i 2014/2015. Har du det fortsatt i deg, Erna?

Vi trenger en handlekraftig, fremtidsrettet leder som tør å skape endring.

Hadde Martin Luther King Jr. slagord vært «I have a dream that in 1970 there will be 17,6 percent less racism» i sin legendariske tale i 1963, ville han antageligvis ikke gjort så stort inntrykk som han gjorde. Det gjør ikke regjeringen heller. De skaper ingen brann. Skal vi skape endring i den hastigheten vi behøver er vi nødt til å sette lista høyt, ha store ambisjoner, en holistisk politikk og vi må ha med de regjeringsbærende partiene. Opposisjonen må også ta mye mer ansvar og utfordre regjeringen på gode klimamål og -tiltak. De burde kappes om de beste løsningene som har mest innflytelse. Klimaendringene handler nemlig ikke om hvem som har makta i Norge fire år av gangen, men er, som Kofi Annan sier det, «vår tids eksistensielle problem».

Utfordringene med miljø og klima er ikke bare kostnader – det kan også gi store muligheter for både besparelser, fortjeneste og nye forretningsområder, velstand og livskvalitet. Men med manglende fokus blir ikke disse mulighetene hverken oppdaget eller realisert. Dette handler også om vår konkurransekraft og levedyktighet. Spørsmålet er om vi vil være ledende eller etterslepere. Vår historie viser at nordmenn er endringsvillige, kanskje mer enn politikerne er villige til å innse. I tillegg er Norge i den heldige posisjonen at vi har mulighet til å navigere etter forholdene, fremfor å være reaksjonære. Vi har potensial til å være et foregangsland. Vi må forstå at verden ser til de nordiske landende; de handlingene vi foretar kan ha større innflytelse enn selve tiltakene i seg selv.

Vår historie viser at nordmenn er endringsvillige, kanskje mer enn politikerne er villige til å innse.

Statsministeren skrev i en kronikk i Aftenposten tidligere i desember: «Norge vil igjen ta en lederrolle. Vår ambisjon er forpliktende avtaler som krever oppfølging og konkrete tiltak, og som sørger for at de som forurenser, også må betale for det. Det forplikter oss til å handle hjemme og å bidra internasjonalt». Men hvor er denne handlingen? Det er dessverre lite overbevisende når regjeringen ikke klarer å feie for egen dør og lager et statsbudsjett som ikke holder mål. Det er nå vi må ta kostnadene, for senere blir det ekstremt mye vanskeligere og dyrere. Solberg er dessverre i førersetet for den siste mulige unnamanøver.

Det er ikke klimaendringene som er problemet. Dypest sett er det vår livsstil og måten vi strukturerer samfunnet vårt på; klimakrisen er resultatet. Langsiktig økonomisk stabilitet går ikke overens med miljøskadelig og klimaødeleggende aktiviteter. Naturressursene er utgangspunktet for vår eksistens og økonomiske system, og det gir ikke mening å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Det gir ikke mening å ha et pensjonsfond når neste generasjon ikke har en planet å leve av. Norge er nødt til å ta vår del av ansvaret. Oljenasjonen Norge. Fredsnasjonen Norge. Miljø- og klimanasjonen Norge? Hva blir vårt ettermæle?

Ellen Sofie Øgaard

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Derfor undrer jeg meg over at han går til motangrep på meg.