Debatt

De gule vestenes kamp mot avgifter er grell egoisme

I et essay i Morgenbladet tar Édouard Louis et oppgjør med kritikken av de gule vestenes protester. «De gule vestene snakker om sult, om å være sosialt og økonomisk utsatt, om liv og død.», skriver Louis. Ironisk nok kan folk som vil rammes av klimaendringer skrive under på den samme kritikken.

Så mange som 125.000 demonstranter tok til gatene i Frankrike forrige lørdag og over 1700 demonstranter er arrestert. De gule vestene skal først ha tatt til gatene mot den franske regjeringens forslag til økte drivstoffavgifter, som regjeringen så trakk. Men de 125.000 som marsjerte, vandaliserte og satt fyr på landets gater forrige uke, protesterer nok heller mot en politisk suppe de anser som klasseforakt, med drivstoffavgiftene som en hovedingrediens.

Å gå til angrep på klimaavgifter fordi det er usosialt, er å lukke øynene igjen for lidelsen millioner av mennesker som rammes av klimaendringer vil kjenne på kroppen. Men dette blindsporet følger både de gule vestene i sine protester, Édouard Louis i sitt essay, og den norske venstresiden når de angriper flate avgifter. Jeg er den første til å vedgå at den franske befolkningen og folk her hjemme som tjener minst, taper mest på skattepolitikken den franske og norske regjeringen fører.

Dette blindsporet følger både de gule vestene og den norske venstresiden.

Skatteøkningene for lavtlønnede og pensjonister som Macron ønsker er urettferdig. Når Erna Solbergs regjering foreslår å kutte støtten til hardt skadde eller funksjonshemmede, mennesker med en svært alvorlig genfeil, personer med tannregulering, dagpengemottagere og brukere av fri rettshjelp, kjennes politikken som verst på disse menneskenes kropper. Men det er skatteøkningene for franske lavtlønnede og Erna Solbergs kuttpolitikk som er problemet, ikke avgifter som skal kutte klimagassutslipp.

Å kjempe mot klimaavgifter, det være seg i Norge eller Frankrike, er grell egoisme i en tid i historien der det ikke finnes viktigere kamper enn den mot klimaendringene. Det er ikke lenge siden FNs klimapanel minnet oss om hva som står på spill. Forskjellen mellom én og en halv og to graders oppvarming er flere hundre millioner mennesker i alvorlig fattigdom, halvparten så stort tap av dyrearter og kystsamfunn over eller under vann. Det går an å kjempe for en mer rettferdig skattepolitikk, uten å være så sneversynt at man glemmer min generasjons kamp for frihet, trygghet og velferd.


Rauand Ismail

Mer fra Debatt