Kommentar

Å bevare et monogamt forhold krever tid, krefter og dedikasjon, skriver Espen Ottosen

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

---

Hvor viktig er egentlig trofasthet? Og hva gjør utroskap med et samliv?

Slike spørsmål engasjerer mange. Da det ble klart at Bill Clinton hadde hatt et forhold til Monica Lewinsky, var mange forundret over – og noen forakt for – at Hillary ble værende i ekteskapet. Selv uttalte hun i 2016 at hun vurderte skilsmisse, men forble i ekteskapet fordi kjærligheten fortsatt var der.

Men selv om det tenkes ulikt om hvor lang veien bør være fra utroskap til skilsmisse, har jeg inntrykk av at de fleste mener, uavhengig av livssyn og mye annet, at utroskap er moralsk forkastelig. Men det finnes unntak. Nylig erklærte moralfilosof Ole Martin Moen, og hans partner Aleksander Sørlie, at monogamiet er umoralsk – og at utroskap (som de kaller «å ha intime relasjoner, eller sex, i skjul for ens partner») kan være greit.

Det var i en usedvanlig omfattende kronikk i Dagbladet at Moen og Sørlie presenterte sin samlivsmoral – som de kaller for «relasjonsanarki». De nøyer seg altså ikke med å hevde at monogamiet ikke passer på alle. Nei, budskapet er at alle som befinner seg i et samliv, og tenker at de er forpliktet på trofasthet, faktisk tar helt feil:

«Vi kan derfor informere deg om at du, dersom du er i et forhold, er i et åpent forhold. Dersom det er noe du har drømt om å gjøre hvis du bare ble singel, kan du gjøre det nå. Helt reelt. Du kan finne noen som du vil være intim med og som vil være intim med deg, og så kan dere gjøre det, skyldfrie og glade».

Dette er altså det glade budskapet fra Moen. Han har for lengst har presentert seg i offentligheten som hedonist – og dessuten som en forkjemper for at prostitusjon bør betraktes som et anstendig yrke.

Hva slags argumenter bruker så Moen og Sørlie for å fastslå at monogamiet er en umoralsk ordning?

Kort sagt er logikken at et krav om seksuell troskap fra en ektefelle/samboer er maktmisbruk på linje med å kreve at ektefellen ikke har kontakt med sin familie. Årsaken er at ingen, heller ikke en partner, har rett til å mene noe om andre mennesker som har samtykkende sex.

Moen og Sørlie aksepterer (tydeligvis med en viss forundring) at to personer kan ønske bare å ha sex med hverandre og ingen andre. Men en part kan ikke kreve seksuell trofasthet fra den andre – og true med samlivsbrudd hvis så ikke skjer.

Mye kan sies – og bør sies (!) – om argumentasjonen til Moen og Sørlie. Det jeg finner mest oppsiktsvekkende er at de ikke drøfter muligheten for enda flere samlivsbrudd hvis monogamiet forkastes. Jeg tror monogamiets store styrke er stabiliteten som et slikt samliv fører til – for involverte barn, for samfunnet og for de to det gjelder.

Det er vanskelig å vite sikkert hva Moen og Sørlie tenker om akkurat dette. Men de påstår at alle som befinner seg i et forhold bør forsikre sin partner «om at vi ikke vil forlate dem dersom de har intime relasjoner med andre». Mener de også at ingen bør frykte muligheten for at disse intime relasjonene fører til brudd?

Svært ofte handler utroskap om mer enn sex. I julefilmen «Love actually» mistenker Karen at mannen hennes har et forhold til en annen kvinne når hun finner ut at han har kjøpt et vakkert halskjede til henne. Så spør hun hva mannen ville gjort i en slik situasjon: «Ville du avventet for å finne ut om det bare er et halskjede, eller om det er sex og et halskjede, eller om det, i verste fall, er et halskjede og kjærlighet?»

Svært ofte handler utroskap om mer enn sex

Jeg tror spørsmålet beskriver ganske presist ulike former for utroskap. Å gi en kvinne en dyr presang kan være etisk tvilsomt. Et kortvarig sidesprang kan ødelegge mye. Men det mange frykter mest er at ektefellen opplever en så sterk forelskelse at resultatet blir et brudd. Derfor er det viktig for mange av oss å unngå at en slik situasjon oppstår.

Moen og Sørlie ser ut til å tenke at sex kan sees på som et ganske isolert aspekt i livet vårt. Dermed blir det en slags bagatell å ha sex løsrevet fra forpliktelse og tosomhet. Men mange av oss opplever at virkeligheten er annerledes. Vi ønsker at vårt parforhold fremstår som en helhet med både fortrolighet, fysisk nærhet og mange felles opplevelser. Å bevare et slikt forhold krever tid, krefter og dedikasjon. Og selvsagt vil et slikt forhold få mindre oppmerksomhet hvis tid og krefter brukes på å etablere, og ivareta, andre intime relasjoner.

Mer fra Kommentar