Annonse
08:25 - 15. november 2018

Politisk dramaturgi for den utmattede tilskuer

Vanlige fortellinger tenker vi på; mytologier tenker vi med, skriver Jan Grue. 

Jan Grue bodde i Berkeley i California da Barack Obama ble tatt i ed som president den 20. januar 2009. Grue delte leilighet med med Brandon fra Oakland, som til det siste var overbevist om at en svart mann ikke kunne bli valgt til president. Foto: Chip Somodevilla/Getty Images
Annonse

Etter mellomvalget i USA, etter mellomspillet i Kristelig Folkeparti, men før de egentlige resultatene og konsekvensene er avgjort, hva nå? Jeg føler meg utmattet. Ikke av å ha gjort noe, ikke av å ha vært deltager, men tilskuer. Det er ingen sympatisk posisjon å være en utmattet tilskuer eller nyhetsforbruker. Jeg har satt meg i denne posisjonen selv. Men ikke uten hjelp.

Jeg tenker på det amerikanske valget jeg først fulgte med på, Bush versus Gore i år 2000, året før alt ble annerledes, før det evige nå, historiens egentlige slutt, den evige krigen mot terror. Det året fulgte jeg kurs i filmfagets mange aspekter, foto, lyd, manus, regi, og det kom raskt på det rene at jeg egnet meg best til å se film, mye bedre enn til å lage film.

Den høsten, innimellom dypdykkene i filmhistorien, fra D.W Griffiths tekniske mesterverk og rasistiske propagandastykke The Birth of a Nation og fremover, lakk det inn nyhetsmeldinger fra valgkampen i USA. De fleste kommentatorene så marginale ideologiske forskjeller mellom George W. Bush og Al Gore. Dramaet lå på det personlige plan. Hvorfor var Bill Clinton, den sittende presidenten, så fraværende i Gores valgkamp? Hvem av dem var sure på den andre, og hvorfor? Var Bush egentlig interessert i politikk, eller ville han bare vise at han var like god som pappa?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»