---
KJØNNSLIV
Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.
Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.
---
Du glemte kanskje å markere dagen, men 18. oktober var den internasjonale dagen for menopause. Menopause er, som mange vet, opphør av kvinnelig menstruasjon og fruktbarhet, og inntreffer som en del av overgangsalderen. For de fleste kvinner skjer dette rundt femti år, etter et tiår med raskt synkende fruktbarhet.
At kvinner skal miste fruktbarheten midt i livet fremstår som helt dagligdags for oss, men evolusjonært sett er det et stort mysterium. For hvorfor skal en organisme velge å avslutte sin reproduktive karriere flere tiår før den dør? Når den attpåtil er på sitt mest kompetente, etter et halvt århundre med læring?
Dette er ikke vanlig. Andre primater har det ikke sånn. De fortsetter å produsere nyfødte langt inn i vår pensjonsalder. Menopause er faktisk bare beskrevet hos noen få arter i dyreriket.
Så hva er det som skjer? Ulike hypoteser har vært lansert.
Innenfor evolusjonsbiologi skiller man mellom tilpasninger og biprodukter. Tilpasninger er løsninger på problemer. Høydeskrekk er for eksempel en tilpasning for å unngå fall fra store høyder. Biprodukter løser på den annen side ikke problemer direkte, men er mer eller mindre tilfeldige konsekvenser av andre tilpasninger. Hann-dompapens røde bryst er en tilpasning for å tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet, mens rødfargen i blod bare er et biprodukt av oksygentransport. Brystvorter hos menn er et biprodukt av en tilpasning hos kvinner.
Er overgangsalderen en tilpasning eller et biprodukt? Med andre ord: Har det at kvinner avslutter reproduksjon lenge før de dør gitt dem flere overlevende etterkommere?
Det kan høres paradoksalt ut at det å ikke få flere barn skal kunne gi deg flere etterkommere, men tid brukt på å få flere barn er tid som kunne vært brukt på å hjelpe de barna du allerede har, eller deres barn igjen.
Den såkalte bestemorshypotesen går ut på at kvinner avslutter egen reproduksjon for å ha mer tid til å hjelpe barnebarna. Ved at barnebarna klarer seg bedre, er dette en mer effektiv måte å videreføre gener på enn at bestemor selv skulle fått flere barn.
Men at barnebarna klarer seg litt bedre er ikke nok. Evolusjon er matte. Dropper du å få ett ekstra barn, er det ikke nok å få 20 prosent forbedret overlevelse hos ett barnebarn tilbake. For at det regnestykket skal gå opp, må du øke antall overlevende barnebarn med minst to (de er genetisk fjernere slektninger av deg enn barna dine er). Dette må man kalle heroisk bestemorsinnsats, og selv om studier viser at barn klarer seg bedre når de har en bestemor, så er det sjelden forskjellen på liv og død.
En vri på bestemorshypotesen er at den begrensende faktoren ikke er bestemors tid, men heller ressursgrunnlaget. Hvis bestemor må konkurrere med svigerdatter om knappe ressurser, kan det tenkes at hun har minst å tape på å vike plass, fordi hun uansett er i slekt med barnebarna. Dette har lenge vært en ledende hypotese, men den har ikke fått særlig overbevisende empirisk støtte. Gine Roll Skjærvø og Eivin Røskaft undersøkte for eksempel norske historiske registre, og fant at mødre og svigerdøtre som bodde sammen, fikk flere barn enn de som bodde hver for seg, altså det motsatte av konkurransehypotesens prediksjon.
Så det ser ikke så bra ut for tilpasningsforklaringer. Det er lov å være litt skuffet, for det er alltid mer intellektuelt tilfredsstillende at noe har et evolusjonært formål. Men data er data.
Hvis menopause ikke er en tilpasning, kan det forklares som et biprodukt?
Kanskje er det bare en konsekvens av at mennesker nå lever lenger enn før. Hvis førmoderne mennesker sjelden rakk å bli femti, ville menopause ha vært «usynlig» for evolusjonen, og mysteriet ville vært løst. Men selv om gjennomsnittlig levealder blant jeger-sankere er lav, handler dette mest om barnedødelighet. De som overlever barneårene, kan gjerne bli 70 år. Så menopause er neppe et biprodukt av sivilisasjon og moderne medisin.
Hvorfor kvinner blir ufruktbare lenge før de dør er dermed fortsatt et evolusjonært mysterium. Det er vanskelig å fri seg fra tanken om at det på en eller annen måte henger sammen med den krevende oppgaven det er å oppfostre et menneskebarn, men sammenhengene er åpenbart komplekse. Det er noe å tenke på når du markerer menopausedagen i 2019.