Annonse
16:01 - 29. november 2018

Kj-lydistene er på feil side av historien

Annonse

Fire kjappe stråmenn:

«Hva!? De bruker venstrehånden til å skrive fremfor høyrehånden!? Det er fullstendig galt, de må da lære seg å gjøre det riktig!»
«Hva!? Gutter som kysser gutter!? Nei, sånn var det ikke i min tid! Det føles fremmed! Dette liker jeg ikke!»
«Hva!? Kvinner som går i bukser istedenfor kjole!? Sånn skal det ikke være! Det er da ikke rett!»
«Hva!? Folk sier sj- istedenfor kj-lyd!? Det er jo helt feil! Det stemmer ikke!»

Disse stråmennene er ikke i kronologisk rekkefølge, men de står alle på samme side av historien: feil.

Tradisjon har alltid vært det største hinderet for all utvikling. I dag er vi stolte av å være anti-konservative, men noen punkter tviholder vi på, et av punktene er kj-lyden. Vi har ingen argumenter for å holde på den, annet enn at det føles feil. Vi har ingen grunner til at det føles feil, annet enn at det er annerledes enn slik det har vært. Hvilke misforståelser kan oppstå dersom kj-lyden forsvinner helt?

Kjære mor kontra skjære mor? Butikkjeden kontra butikkskjeden? Er det rom for å misforstå, eller er vi bare vrange? Vi har allerede haugevis med homofoner (​ord som uttales likt) og homogrammer (​ord som skrives likt) ​på norsk, men vi sliter ikke med å kommunisere av den grunn.

Er det rom for å misforstå, eller er vi bare vrange?

Dersom to ord regelmessig skaper forvirring ved at de sammenblandes, da skaper vi nye ord. Hvert århundre snakker vi vidt forskjellig fra det foregående, men du kan banne på at noen har stått ved inngangen til hvert nye 00-tall og hevdet at språket er best slik det var akkurat da.

Hvis steinaldermennesket hadde vært like standhaftig på uttaleforskjeller som kj-lydistene er i dag, hadde vi aldri begynt å uttale «uggh» som «ughé», vi hadde ikke hatt noe språk i det hele tatt om flertallet konsekvent motsatte seg utvikling. Av alle tingene vi kan være konservative på, hvorfor er språkkonservatisme så utbredt og så utrolig akseptert? Hvordan kan folk legge så mye stolthet og sinne i uttalen av kjole?

Selv om de stråmennene jeg nevnte innledningsvis, snakker om temaer som stikker dypere, og har forårsaket mye mer ondskap, enn kj-lyden, kommer opphavet fra samme sted.

 Vi har veldig sterke drifter til å ivareta det vi selv har vokst opp med. De verdiene vi lærer under oppveksten, setter seg så utrolig dypt at det ofte er vanskelig å svare på hvorfor man har verdiene, annet enn at det føles riktig. Nettopp der ligger roten til alt ondt. Verdiene vi har kun fordi det føles rett.


Fabian Bjørne-Larsen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Forteljinga handlar om at vi har behov for å høyre til eit fellesskap og bidra med noko meiningsfullt.»