Ideer

– Jeg må bare le av dem

Det er ikke vi som er farlige, det er dem, sier kunstner Hanan Benammar etter kritikk for å ha lusket i buskene på Oslos vestkant.

---

Midt i debatten

Kunstner Hanan Benammar medvirker i teaterforestillingen Ways of seeing på Black Box i Oslo. I tillegg medvirket Sara Baban, Ketil Lund og Ali Djabbary. Pia Maria Roll og Marius von der Fehr instruerte stykket.

Flere personer på høyresiden har reagert på at husene deres er filmet i forestillingen.

---

– I forestillingen Ways of seeing vises filmklipp av husene til kjente personer rundt nettstedet Resett og med tilknytning til Frp og Nato. Samtidig forteller du og skuespiller Sara Baban hvordan dere har brukt måneder på å observere menneskene som bor i husene. Hvorfor oppsøkte dere stedene der de bor?

– For oss var det som en pilegrimsferd, for å få bilde av disse stedene og disse menneskene. Høyrepopulismens ideologi går veldig nært innpå folks kropper og liv, særlig på folk med innvandrerbakgrunn, enten man her født her eller ikke. Det er veldig invaderende i hverdagslivet. Vi ville komme nærme innpå dem fysisk, for å undersøke hvem som er bak den ekstreme høyresidens vekst. Vi brukte vår kunstneriske frihet og valgte å provosere ved å filme husene deres. Vi gjorde det så vi kan begynne å snakke om hva de står for.

– Dere oppsøker husene til blant andre justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp), investor Øystein Stray Spetalen og Nato-sjef Jens Stoltenberg. Flere av dem har sagt at det føles ukomfortabelt. Har du forståelse for det?

– Nei. Når de sier at de er redde, må jeg bare le. Christian Tybring-Gjedde har uttalt seg rasistisk i mange år, det er han som skaper frykt. Det er farlig. Det er dem vi må snakke om. Tybring-Gjedde brukte navnet til min kollega Sara Baban i sitt Facebook-innlegg, og hun har fått trusler i etterkant. Jeg tror ingen som har sett stykket vårt på Black Box kommer til å dra til husene og lage kvalm. Vi viser jo ikke adressene heller, bare husene, filmet på avstand.

– I teaterstykket er høyesterettsdommer og leder for Lundkommisjonen, Ketil Lund, sammen med dere på scenen. Han forklarer at det ikke er ulovlig å filme folks hus utenfra eiendommen deres. Reaksjonene gir likevel følelsen av at dere har gjort noe ulovlig. Forventet dere det? 

– Vi trodde folk kom til å reagere, men ikke vi visste ikke hvor sterkt. De som reagerer, inntar offerrollen og bruker den til å legitimere seg selv ved å si at ingen kan røre dem. Samtidig er folk redde for å gå på gatene rundt i Europa, også i Oslo. Det har vært flere voldshendelser mot folk med innvandrerbakgrunn, særlig muslimske kvinner, i Oslo. Det henger sammen med ordene disse menneskene bruker, og det tar vi veldig alvorlig.

– Kona til Tybring-Gjedde, statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), kaller forestillingen deres en «sikkerhetsutfordring». Er den det?

– Ha-ha, på ingen måte. Ingen av disse har jo engang sett stykket, Black Box er nok litt for langt fra nabolaget deres. De bare sto opp på Vestkanten, åpnet opp Aftenposten, og så rant det ut kommentarer. Og så er det jo noen det ikke har kommet reaksjoner fra, som har tenkt at dette er et kunstprosjekt og ferdig med det. Vi var jo foran Jens Stoltenbergs hus, han er Nato-sjef og alt, men vi var visst ikke en sikkerhetsutfordring der.

– Resett-redaktør Helge Lurås uttalte til Aftenposten at han synes det var ubehagelig at huset hans blir filmet grunnet familien, og at han blir anklaget for å være rasist. 

– Jeg skjønner noe av prinsippet, etikken og bla, bla, bla, men hvor lenge skal vi tolerere deres holdninger? Deres privilegerte posisjoner? Helge Lurås er jo rasist. Det er lenge siden han og de andre er blitt kalt det, fordi de har normalisert retorikken sin og vi er blitt vant til hvordan de snakker. Hovedpoenget er: Vil vi bo i et drittsamfunn eller i et hyggelig samfunn? Det er ukomfortabelt å snakke om, men vi er nødt til det. At vi filmer utenfor husene til folk blir veldig smått i forhold.

Mer fra Ideer