Annonse
00:00 - 23. november 2018

I Breiviks bilde

Mens de norske filmene om 22. juli er forsiktige skritt mot en felles fortelling, reproduserer Netflix terroristens versjon av seg selv, skriver Aage Borchgrevink.

Terrorist chic: Anders Danielsen Lie, som spiller Breivik i 22 July, snakker bedre engelsk enn de andre norske skuespillerne, ser bedre ut og fremstår klar og sammenhengende. Hvis Breivik ser filmen på cella i Skien fengsel, blir det to tomler i været. Foto: Erik Aavatsmark / Netflix
Annonse

For et par år siden var jeg i Tel Aviv og snakket med en gruppe yngre israelske politiske rådgivere. En av dem fortalte meg at selv om Anders Behring Breivik var ekstrem, hadde han en bra analyse av islam og var dessuten veldig kjekk.

Bildet Breivik forsøkte å projisere av ridderen i kamp mot politisk korrekthet lever videre, og ikke bare på høyreekstreme nettsteder i Russland. Her hjemme er bildet av terroristen annerledes, men fremdeles uskarpt, og kanskje er det en sammenheng: Er det glansede bildet av terroristen utenlands en funksjon av blindsoner i representasjonen av 22. juli her hjemme?

I år er det kommet hele tre filmer om terroren: Erik Poppes Utøya 22. juli ble først vist under filmfestivalen i Berlin i februar. I september var det Netflix’ tur til å slippe Paul Greengrass’ 22 July. I oktober kom den svensk-norske dokumentaren Rekonstruksjon Utøya på norske kinoer.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»