Annonse
00:00 - 09. november 2018

Hva! Disse fremmede skarer  vil bestemme i våre hjem!

Kampen om EUs fremtid står mellom liberale globalister og euroskeptiske nasjonalister, hører vi ofte. Men denne fortellingen overser den ukuelige franske venstresiden, skriver Ingrid Grønli Åm.

Fyrrig franskmann. Jean-Luc Mélenchon fikk 20 prosent oppslutning i fjorårets franske presidentvalg med et EU-kritisk program. Bevegelsen hans sliter fortsatt med å utforme en klar plan for hva de vil gjøre med EU. Foto: ERIC FEFERBERG/AFP/NTB scanpix
Annonse

Solen stekte på vinduene i et slitent auditorium i havnebyen Marseille. Tre måneder hadde gått siden Emmanuel Macron ble Frankrikes nye president, i et valg som hadde snudd det politiske landskapet opp ned. Ingen av de to store, tradisjonelle partiene hadde kommet videre fra første valgrunde. På venstresiden hadde den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon gjort et brakvalg. Han hadde bare vært to prosentpoeng fra å slå Marine Le Pen og komme videre til andre valgrunde. På tampen av sommeren var Mélenchons støttespillere samlet i landets nest største by for å slikke sårene og se fremover. Den ferske bevegelsen La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) skulle bygges videre for å vinne neste valg.

For mange var treffet i Marseille første gang de møtte «ukuelige» fra andre deler av landet. Bevegelsen skulle ikke være som et tradisjonelt parti og hadde ikke valgte organer. Mélenchon hadde gjort suksess med å distansere seg fra de gamle partiene. Politikken skulle utformes på en ny måte. Alle tilhengere hadde kunnet komme med forslag til valgprogrammet over internett, men ingen andre enn den selvutnevnte ledelsen hadde innflytelse over det endelige resultatet. Nå var det tid for å diskutere bevegelsens EU-plan. Folk hadde satt seg i vinduskarmene og mellom stolradene for å få plass i det klamme auditoriet.

Mélenchon hadde gått til valg på et EU-kritisk program. Dersom han ble president, ville han først forsøke å reformere EU. Dersom det ikke gikk, ville han ha folkeavstemning om å forlate unionen. Han kalte det plan A og plan B. Men planen var ikke lett å bli klok på. Selv i valgprogrammet sto det lite konkret om hva de ukuelige så for seg å gjøre med EU dersom de kom til makten.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer