Annonse
00:00 - 09. november 2018

Feminister må tåle å bli motsagt, skriver Eline Lund Fjæren.

Feminister må tåle å bli motsagt, skriver Eline Lund Fjæren.

Annonse

Da jeg for noen uker siden uttalte i Morgenbladet at jeg var «drittlei av feminismen», lot ikke reaksjonene vente på seg. Det var også det jeg hadde håpet på. Uttalelsen var selvsagt noe tilspisset, men med overlegg. For det er, slik jeg ser det, på tide å snakke om hva slags bevegelse det er vi ønsker oss, og hvor den er på vei.

Feminismen er en politisk bevegelse, ikke en moralsk. Dette er tilsynelatende lett å glemme i blodtåka. Det som kjennetegner nyfeminismen, eller «den fjerde bølgen», er imidlertid økt polarisering. Det er snakk om godt og ondt, rett og galt, og det finnes lite eller ingenting i mellom. Enkle dikotomier, som godhet og ondskap, kan vanskelig sies å være gode analyseredskaper, som blant andre Åsa Linderborg skriver godt om i den feministiske antologien Det skjer nå (2018). Moralisme og individualpolitikk er hva vi blir sittende igjen med.

Jeg kaller meg fortsatt feminist, men det er ikke viktig for meg at andre kaller seg det. Faktisk er dette noe jeg misliker ved bevegelsen: trangen enkelte feminister har til at enhver kvinne (og mann) skal omfavne begrepet. «Du er egentlig feminist, du bare vet det ikke ennå!» lyder det fra feministene. Stakkars kvinner der ute, de er bare ikke opplyste. Denne arrogansen og selvtilfredsheten er hverken spesielt sjarmerende eller effektiv. Hva om vi heller lytter til kvinnene som ikke ønsker å kalle seg feminister, om hvilke aspekter ved bevegelsen de opplever at det er vanskelig å stille seg bak?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»
«Jo mindre strenge opptakskravene er, jo mindre tillit vil staten ha til medlemsvalgte stipendkomiteer.»
«At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.»