Annonse
00:00 - 30. november 2018

«Det er ikke vår oppgave å foreskrive når folk ikke skal spise kjøtt»

Partiet De grønne har lagt bort pekefingeren som politisk metode. Nå rir de en oppgangsbølge i Tyskland, skriver Karsten Aase-Nilsen.

Populære ledere: Robert Habeck og Annalena Baerbock ble valgt på partiets landsmøte i januar i år, men har for lengst blitt et samkjørt par med en debattstil og et saksfokus som har virket radikalt fornyende. Foto: Britta Pedersen / DPA / NTB Scanpix
Annonse

Tysklands grønne parti, Die Grünen, seiler i medvind. Partiet har siden valget av ny forbundsdag sist høst økt sin oppslutning fra åtte til rundt tyve prosent. Oppgangsbølgen skjer i en situasjon hvor samarbeidsregjeringen mellom det kristeligdemokratiske CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD er lammet av indre strid, og hvor oppslutningen om SPD er lavere enn noensinne i hele etterkrigstiden. 

De grønne representerer for mange velgere et svar på et ønske om en ærligere og mer saksrettet politikkstil. Mye av suksessen kan også tilskrives en ny og svært populær lederduo. I tillegg kommer troverdighet og kompetente løsninger i møte med vår tids største politiske utfordring: klima- og miljøkrisen. Partiets fremgang viser at sentrum-venstre fortsatt kan være et sterkt og kraftfullt alternativ i europeisk politikk.

Partiet er et ektefødt barn av det vesttyske sekstiåtteroppgjøret og de sosiale bevegelsene som fulgte i kjølvannet av dette. Selv om det politiske utbyttet av syttitallets aksjoner var magert, hadde de omfattende mobiliseringene lagt grunnlaget for etableringen av et nytt sosiokulturelt miljø – et sjikt av radikale «moderniserere» som hadde startet sin «marsj gjennom institusjonene» (R. Dutschke). 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme