Annonse
09:57 - 19. november 2018

Appell til Stoltenbergutvalget

Slutt å gjenta historiens feiltrinn! Vi lever i et samfunn som skal løfte folk frem, ikke holde tilbake. 

Camilla Stolenberg leder et utvalg (Stoltenbergutvalget), som på oppdrag fra regjeringen skal undersøke årsaker og finne løsninger på hvorfor gutter faller fra i skolen. Foto: Øyvind Næss / Morgenbladet Øyvind Næss / Morgenbladet
Annonse

Jeg har med stor interesse og etter hvert bekymring fulgt artiklene i Morgenbladet og andre medier rundt gutter og deres frafall og etterslep i skolen.

Camilla Stolenberg leder et utvalg (Stoltenbergutvalget), som på oppdrag fra regjeringen skal undersøke årsaker og løsninger på dette. Stoltenberg fremlegger hypotesen at gutters dårligere skoleprestasjoner skyldes umodenhet og at en potensiell løsning kan være å utsette gutters skolestart.

Stoltenberg har flere ganger etterspurt at gutta engasjerer seg, så her kommer min appell til Stoltenbergutvalget. Slutt å gjenta historiens feiltrinn! Vi lever i et samfunn som skal løfte folk frem, ikke holde tilbake, et samfunn hvor vi feirer individuelle forskjeller som en styrke. Samtidig ønsker Stoltenbergutvalget å gi gutter merkelappen umoden. Dette skaper et A- og B-lag der moden (jente) helt klart er den positive merkelappen.

Stoltenberg henviser til at jenter tidligere presterte dårligere enn gutter i skolen blant annet på grunn av diskriminering. Det slår meg at hun ikke ser at dagens situasjon samt sin egen plan og retorikk gjør nettopp det samme med guttene. For meg er det en klar parallell mellom at man tidligere omtalte kvinner som det svake kjønn eller skjøre og at man i dag omtaler gutter som umodne og bråkete. Dette blir for mange en konstruert svakhet. Får du en slik generaliserende og stigmatiserende merkelapp tidlig i livet vil dette påvirke dine prestasjoner og handlinger.

Jeg tror ikke lærere diskriminerer bevisst, men som nevnt i sommerens artikkel om psykologi som kvinneyrke er det mange som mener man både forstår og empatiserer enklere med sitt eget kjønn. Det er da betenkelig at 80 prosent av lærerne er kvinner og at man fortsetter å innprente et så generaliserende syn på kjønn, læring og utvikling. Da bygger vi ikke ned stereotypiene om rampete, rastløse gutter og flinke, pliktoppfyllende jenter; de blir forsterket. Mitt perspektiv er at teorien Stoltenberg presenterer bidrar til å fraskrive politikere og skolen ansvaret for at de ikke har klart å tilby et pedagogisk opplegg som treffer guttene like godt som jentene. Skylden legges på gutters genetikk og begrensninger som gruppe, noe som burde være ganske kontroversielt i 2018.

Det er også litt betenkelig at formatet blir satt opp som gutter mot jenter når forskning viser at det er større forskjeller innad i gruppene. Dette i en tid hvor de tradisjonelle definisjonene av kjønn er avleggs. Det har kanskje mer for seg å kartlegge andre felles utfordringer og behov de svakere elevene har og blant annet etterstrebe en utjevning sosioøkonomiske forskjeller.

Jeg mener utvalget og dagens politikere overser en faktor som tas som den største selvfølge i alle andre aspekter av livet fra idretten til arbeidskarrieren. De som blir fulgt opp, motivert og løftet frem presterer bedre. De siste tiårene har hovedsakelig den ene halvparten av skoleelevene (jentene) fått slik oppfølging og stimuli også er man overrasket over at guttene som er overlatt mer til seg selv blir hengende etter!

Jeg tror gutta trenger et løft og oppfølging som kan sammenlignes med fokus og tiltak rettet mot jenters psykiske helse, kampanjene til anerkjente studiesteder, kjønnspoeng og kvotering samt realfagsløftet jentene har fått. Det var ingen som sa «det svake kjønn ikke kan hevde seg i matte, bør de gå med gutter som er ett år yngre slik at de tør og heve stemmen og kan konkurrere med gutters mer matematiske hjerne»? Det er dog omtrent dette Stoltenbergutvalget vurderer for gutter nå, holde tilbake fremfor å løfte.

Jeg tror og håper vi alle er enige om at kvinners progresjon de siste tiårene i skolen og arbeidsmarkedet er veldig positiv. Vi ser at barrierer brytes og at kvinner kommer opp og frem der det tidligere ble ansett som umulig. Tidligere fordommer er gjort til skamme underveis. Kvinners inntog og fremgang i arbeidslivet er en styrke for samfunnet som helhet ikke bare de kvinnene det gjelder. Vi må slutte å konstruere forskjeller som skaper skjevhet i skolen da en rebalansering hvor guttas økte motivasjon og prestasjon vil komme både individer og samfunnet til stor nytte. Hvis ikke kan vi ende opp med veldig mange sinte og marginaliserte menn fremfor jevnbyrdige kollegaer, venner og partnere.
 

Henrik Ellis

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»