Annonse
00:00 - 26. oktober 2018

Thorbjørnsrud bør nyansere

Annonse

I Morgenbladet 19. oktober skriver Kjersti Thorbjørnsrud at samfunnsforskere ikke er «interessert i den norske minoritetens erfaringer» i områder med stort innslag av etniske minoriteter. Det sies at få forskere studerer de demografiske endringene, «hvit flukt» og utfordringene med å skape fellesskap eller tilhørighet. Særlig i den offentlige debatt er forskerne tause om problemene. Om Foslis «Fremmed i eget land» sies det at den «løftet frem ulike erfaringer av fremmedgjøring hos et knippe beboere fra Groruddalen, [men] ble knapt tatt i av forskere.»

Vi kan være enige om at det eksisterer noen kunnskapshull, men hullet er nok mindre enn det som antydes. Flere forskere har studert forholdet mellom «majoritet» og «minoriteter» på østkanten. Anders Vassendens «Flerkulturelle forståelsesformer. En studie av majoritetsnordmenn i multietniske boligområder» (fra 2007) ser spesielt på (utfordringer knyttet til) tilhørighet, flytting, elevsammensetning og islam. I «Den globale drabantbyen» (som nevnes av Thorbjørnsrud) drøftes hverdagen på skoler der flertall av elevene har minoritetsbakgrunn og spenningene «helnorske» elever kan oppleve og hvordan det å være muslim gir deg en fordel. Med utgangspunkt i «majoritetsnorske» beboeres opplevelser, tar et annet kapittel opp hvordan stedstilhørighet og fellesskap utfordres når Furuset mer og mer får et synlig preg av «andre kulturer». Ingunn Marie Eriksens bok De andres skole. Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen (fra Oslo øst), skildrer i detalj opplevelsene til «de etniske norske, sosialt marginaliserte». Videre kan Andersson, Brattbakk og Vaattovaaras ferske artikkel «Natives’ opinions on ethnic residential segregation and neighbourhood diversity in Helsinki, Oslo and Stockholm» nevnes.

Vi kan være enige om at det eksisterer noen kunnskapshull, men hullet er nok mindre enn det som antydes.

Sæter, Røe og Andersen diskuterer betingelsene for «tillit» og «fellesskap» i bokkapitlet «Trust and distrust in Oslo». Brattbakk, Dalseide og Andersen har skrevet om «Vinderenliv og Tøyenliv. Ro og uro i en segregert by». Og i «Westbound and Eastbound» (fra 2014), skriver Andersen utfyllende om utfordringene med å skape fellesskap i nabolag på østkanten. Temaer som «hvit flukt», elevsammensetningen på skoler og stedstilhørighet diskuteres inngående. Her vises det også til hvordan «islam» oppleves som en faktor (eller barriere) blant «etnisk norske».

Avslutningsvis kan påstanden om den offentlige tausheten, nyanseres. I et intervju i Dagbladet ble Andersen sitert på at «mange såkalte ‘majoritetsnorske’ flytter ut av Vestli» og at en på skolene ser «omfattende uro, med steinkasting og vold, også blant førsteklassingene». Foslis bok ble anmeldt av Andersen i Morgenbladet. Her fremheves det at det var viktig å få frem de historiene Fosli formidlet. Han stilte også opp i en debatt med Fosli om Groruddalen på Stovner bibliotek. Påstanden om at boken knapt ble tatt i, kan med fordel nyanseres.

Bengt Andersen
Sindre Bangstad

Redaksjonen bemerker: «Samfunnsforskere er ikke interessert i den norske minoritetens erfaringer» er Morgenbladets tittel, ikke Kjersti Thorbjørnsruds. Hennes kommentar, med korrigert tittel og litteraturliste, kan leses på morgenbladet.no.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»