Annonse
00:00 - 26. oktober 2018

Stum av beundring

Jeg blir aldri lei av å se verdens beste løpere, skriver Frode Saugestad.

Kraftfull eleganse: I små øyeblikk svever løperen over bakken. Bildet viser en 17 år gammel Wilt Chamberlain på friidrettslaget ved Overbrook High School i Philadelphia i 1954. Chamberlain satset senere fullt på basketball og ble et stort navn i amerikanske NBA. Foto: Bettmann / Getty Images
Annonse

På vei inn i Sandneshallen en forblåst vinterdag i 2017 skjer det noe. Jakob Ingebrigtsen får så ørene flagrer fordi han ikke har tatt med yttertøy til utendørs oppvarming. Gjert Ingebrigtsen, som bare for noen sekunder siden var en morsom og kjærlig far, som ville ha med Jakob på standup på Sandens kulturhus senere den kvelden, er med ett trener. Inne i hallen sitter spente løpere (med yttertøy på) fra juniorlandslaget som for anledningen skal få være med på en hardøkt med Team Ingebrigtsen. Ingen sier et knyst, det er så vidt de våger å trekke pusten. Det eneste jeg ønsker, er å komme meg bort, dette vil jeg hverken se eller høre på. Mangel på mentalisering vil noen si, andre kaller det tough love. Jeg blir stående i kryssilden mellom det som for meg er far og sønn Ingebrigtsen.

Under arbeidet med boken Hvordan oppdra en verdensmester har jeg hatt privilegiet av å bli invitert inn og fått oppleve og ikke minst lære av Gjert og guttene, hva deres metode består av. Og ja, her er mye av galskapen man ser på tv, men også en hel del genialitet. Gjert er på mange måter som en forsker i laboratoriet. Han har lest noen teorier om hvordan bli best mulig til å løpe, men tenker det er noe som ikke stemmer, for ingen av dem som har skrevet disse bøkene har trent frem utøvere i verdenstoppen. Så begynner han å eksperimentere. Først med Henrik, og så til dels med Filip, og alt som ikke fungerer, kastes på dynga, uansett hva teorien sier, det være seg fysisk eller psykologisk tilnærming. Gjert snakker til stadighet om best practice. Så når Jakob står for tur, venter et system som er så fintunet at de vet alt fungerer, noe som gir visshet om at de alltid vil forbedre seg, bare de holder seg til de erfaringene de har høstet gjennom årenes løp.

Som guttunge løp jeg hver dag. Jeg løp over alt, hele tiden. Og jeg løp fort. Jeg elsket å løpe, jeg elsket friheten og gleden det å løpe ga meg, og jeg elsket at jeg løp fra alle andre. Jeg skal ikke si jeg kunne blitt verdensmester, men best i Norge, det er jeg sikker på. Dessverre var det ingen trenere som oppdaget meg. For i min oppvekst i Namsos og Bodø var det ingen som var veldig gode til å løpe langt og fort.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»