Annonse
17:10 - 31. oktober 2018

Også venstresiden vil sprekke opp når krigen er over, skriver Åshild Mathisen.

Det er ingen seierherrer i KrF, skriver Åshild Mathisen.

Dersom Knut Arild Hareide (til høyre) forsvinner ut av ledelsen og hans sympatisører i partiapparatet velger å slutte, kan KrFs strategi snus på hodet. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad (til venstre). Foto: Tomm W. Christiansen / VG / NTB Scanpix
Annonse

Den fløyen som vinner flertallet på KrFs landsmøte fredag, vil ikke få mye tid til å juble. Å holde partiet fra full splittelse, krever en formidabel jobb fra dag én.

En verdslig vind har blåst inn i KrF. Det kristne fellesskapet har for mange vært en verdi i seg selv, et lim. Nå er skillet mellom tro og politikk for første gang reelt opphevet. Tilbake står de nakne spørsmålene om makt og politiske saker. Smerten er åpenbar. Uforsonligheten kanskje uoverstigelig.

En ekstremt kompleks situasjon venter KrF etter landsmøtehelgen. Veien er brolagt med smil, tårer, mistro og fallgruver. Det er duket for intern kamp ikke bare mellom vinnere og tapere. Men også innad i vinnerleiren. For konflikten som i dag utspiller seg mellom høyre- og venstresiden, skjuler at innad i begge fløyene er det atter en konservativ og en liberal fløy. KrF er som en russisk Matrjosjka- dukke: innad i fløyene finner du bare nye fløyer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»