Debatt

Marsdals bruk av barn i skoledebatten

Som konspirasjonsteori er Magnus Marsdals pamflett like godt rotfestet som konspirasjonsteorier flest. Som virkelighetsbeskrivelse er det uten substans.

Magnus Marsdal lanserer en politisk pamflett i Morgenbladet 12. oktober, presentert som et essay. Den bærende tanken i pamfletten er at «Høyre-skolen» er i ferd med å ødelegge livene til skolebarna i Oslo. Denne «Høyre-skolen» er angivelig et resultat av et suspekt, for ikke si nedrig, samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo – personifisert ved Astrid Søgnen – og Handelshøyskolen BI – personifisert ved meg. Som virkelighetsbeskrivelse er dette uten substans. Som konspirasjonsteori er det like godt rotfestet som konspirasjonsteorier flest. Og barna lider: «Barn blir business».

Talemåtene er velkjente. Marsdal har sagt det før og han gjentar det i Dagsavisen og Klassekampen omtrent samtidig med publikasjonen i Morgenbladet. Og det kommer til å fortsette å bli gjentatt. I neste uke kommer visstnok en ny bok om Oslo-skolen. Det er neppe en dristig spådom at noen har trykket på repeat-knappen.

Det Marsdal skriver er en del av en kampanje. Det er den eneste grunnen til å svare.

«Først skal vi ta Astrid Søgnen, så skal vi ta BI og Johan From», har vært et utsagn som gjentagende ganger har kommet meg for øre det siste halvåret. Det Marsdal skriver er en del av en kampanje. Det er den eneste grunnen til å svare.

For å lykkes med prosjektet «redusere BIs innflytelse i Skole-Norge» er det tre ting som tydeligvis gjelder: BI, meg selv og Utdanningsetaten i Oslo må plasseres i samme båt; BIs faglige kompetanse må undergraves; det må skapes et mest mulig ufordelaktig inntrykk av hva BI og undertegnede står for i utviklingen av Skole-Norge.

Kampanjeformens særtrekk er tydelig både i innlegget til Marsdal og i andre innlegg i pressen og på nettet. Nå også i Morgenbladet. På ulike måter og gjennom ulike aktører dekkes de tre temaene overfor. Man bruker til og med de samme ordene og til dels de samme setningene.

Handelshøyskolen BI er blitt en stor og viktig aktør i utdanning av skoleledere i den tiden jeg har ledet området, og blir stadig viktigere. Det er tydeligvis viktig å få tatt oss ned.

Marsdal siterer seg selv på utsagn og setninger han mener jeg skal ha sagt. På den måten forsøker han å forme BI og meg selv i sitt eget bilde. Jeg har stått i auditoriet i 30 år. Jeg har helt sikkert formulert meg på måter som kan kritiseres, sitert ut av kontekst. Enhver lærer vil kunne kjenne seg igjen i det.

Journalistene jakter på bekreftelser på Marsdals og andres konspirasjonsteorier.

Men jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet Marsdal tegner opp. En grunn til det kan være at Marsdal ikke setter noe av det han sier inn i en sammenheng, det er løsrevet og kontekstløst. Det virker ikke som det har noen betydning for Marsdal. Han er en aksjonist og bruker aksjonistenes verktøy, BI og jeg skal klistres til begrepet «Høyre-skolen». Det er det han gjør i Dagsavisen og i Klassekampen 13. oktober, hvor han på nytt siterer seg selv. Det han ikke bryr seg om, er at han samtidig klistrer store deler av Skole-Norge til den samme «Høyre-skolen». Det bryr ham ikke, for det er Oslo-skolen og BI som er målet for aksjonen.

Jeg blir mye kontaktet av journalister. De har alle en ting til felles: De jakter på bekreftelser på Marsdals og andres konspirasjonsteorier. I etterkant skriver de samme journalistene systematisk ingenting. Journalistikkens metode avslører Marsdal.

I disse dager gleder vi oss over Apalløkka skole i Oslo som fikk Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Så langt jeg kjenner til, er eller har alle skolelederne ved Apalløkka vært i vårt masterprogram. Vi skal ikke ta noen ære, men vi har vel heller ikke utdannet dem til ikke å klare dette. Vi har sendt blomster. Det har nok også Marsdal gjort, så opptatt som han er av at skoler lykkes med elevene. For oss er dette det viktigste.

Johan From

Mer fra Debatt