Annonse
11:31 - 10. oktober 2018

Kunstskoleeleven med den store hatten

Kunsthøgskolen i Oslo feirer sitt 200-års jubileum denne uken. Men den aller første som skrev seg inn i elevprotokollen da «Den foreløbige Tegneskole» åpnet i 1818, var ikke kunstner. Det var den unge mureren Johan Kiene.

Jubileum. Johan Kiene var Kunsthøgskolens første student. Foto: Repro av litografi – Louis Fehr–Oslo Bymuseums biledsamling
Annonse

Hvis man som kunstner i dag ikke helt vet hva man holder på med for øyeblikket, finnes det mange måter å forklare dette på. Man kan for eksempel si: Jeg jobber med materialitet og er i prosess! Da får man kanskje være i fred, enn så lenge. Elevene og lærerne på Tegneskolen hadde det ikke slik. Det var en politisk forventning om at de skulle tegne og bygge en ny by. Provinsbyen Christiania hadde fått status som Norges nye hovedstad og den svensknorske kongen trengte et ordentlig slott. Byen skulle også ha bank, børs, universitet og storting. Pionèreleven Johan Kiene og en rekke andre på Tegneskolen ble en del av dette. Mange av dem var arkitekter, og da medeleven Christian H. Grosch tegnet Norges Bank, fikk Johan Kiene jobben som byggmester.
 

Men det fantes også elever som ikke var en del av det store byutviklingsprosjektet. Året etter åpningen begynte Henrik Wergeland på tegneskolen. Radikale Wergeland passet ikke helt inn sammen med Johan Kiene og resten av fagmiljøet. Dette fremgår tydelig av historien bak et bevart portrettbilde av Kiene. Bildet ble laget av Louis Fehr som hadde startet et litografitrykkeri i byen. Fehr rykket jevnlig inn annonser i Morgenbladet og fristet med håndlagde portretter av «utmerkede personer». Medaljetunge offiserer, velstående handelsfolk og entreprenører strømmet til Fehrs studio. En av dem var Johan Kiene. Kort etter skrev Wergeland noen nidvers hvor blant annet Kiene fikk gjennomgå. Murmesteren hadde jo valgt å la seg forevige i brannløytnantuniform og med en prangende napoleonshatt på hodet. Wergeland skrev: «Jeg troede, det var Napoleon den Store og Josefine; men, se, det var Brandlieutnant Kine!».

Henrik Wergelands spydigheter bet nok ikke særlig godt på Johan Kiene. Wergeland var en utstøtt kranglefant, mens Kiene var en respektert samfunnsstøtte som vartet opp med milde gaver til veldedige formål. Et av Kienes sponsorobjekter var et hjem for «ubemidlede og vanskeligstilte pikebarn». Disse barna skulle læres opp til å bli «gudfryktige, underdanige og flinke tjenestepiker». Også dette bygget ble tegnet av Grosch. Slik gikk altså vennetjenester og omdømmebygging hånd i hånd.
 

I årene som kom bygget Kiene et antall bygårder og ble en del av Christianias voksende overklasse. Men rundt den nye og prangende bebyggelsen lå de trangbodde og uhygieniske slumkvarterene. Her trivdes tuberkulosesykdommene og dette rammet til slutt både Henrik Wergeland og Johan Kiene hardt. Wergeland døde av sykdommen som 37-åring. Noen år tidligere mistet Kiene begge sønnene sine av samme årsak. Selv døde kunsthøgskolens første elev Johan Kiene i i 1859, 75 år gammel. Han ble som nevnt ikke kunstner, men han jobbet utvilsomt med materialitet og var i prosess.

Eirik Audunson Skaar

Kunstner og skribent

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Personer kan selvfølgelig være både cis og trans selv om de er ukomfortable med kjønnsroller.»