Annonse
12:59 - 20. oktober 2018

Jeg har møtt flere som forteller at deres homofile følelser har endret seg, skriver Espen Ottosen.

Jeg har møtt flere som forteller at deres homofile følelser har endret seg, skriver Espen Ottosen.

Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

For omtrent 25 år siden skrev det kristne bladet Magazinet – utgitt av den karismatiske menigheten Livets Ord med Ulf Ekman i spissen – på sin forside: «Syv tidligere homofile forteller om sin befrielse». Inni bladet kan vi lese om «hvordan de ble befridd fra sin homofile orientering».

På dette tidspunktet var jeg selv teologistudent. Jeg tenkte da, som nå, at homofilt samliv er i strid med Bibelen og dermed med kristen etikk. Samtidig var jeg skeptisk til den karismatiske ideen, som sto sterkt den gang, om at alle kunne bli «befridd» (eller «helbredet») fra en homofil orientering. Jeg visste om kristne som ikke ønsket å være homofile og som hadde prøvd forbønn eller terapi uten resultat.

Heller ikke i dag tror jeg at alle homofile kan bli heterofile (for å formulere meg i overkant tabloid). Men jeg har etter hvert møtt mange som forteller at deres homofile følelser har endret seg.

I 2006 hevdet ulike medier at daværende biskop Ole Christian Kvarme i et møte i Åpen Kirkegruppe hadde fortalt om psykologer som kunne hjelpe homofile med å bli heterofile. 

Påstanden skapte raseri fra mange kanter. Byrådsleder Erling Lae i Oslo anklaget biskopen for religiøst kvakksalveri. Det fikk Kvarme til å komme med en pressemelding hvor han presiserte hva han hadde ment å si i møtet med Åpen Kirkegruppe:

«I dette møtet uttalte biskopen at han har kontakt med homofile i kirken som har et annet syn enn det Åpen Kirkegruppe står for. Han viste også til personer som har ønsket hjelp til å arbeide med endring av sin seksuelle orientering. Dette var ikke et råd, men en beskrivelse av forhold han er kjent med», sa pressemeldingen (Aftenposten 27. mars 2006).

Påstanden om at homofile er «født sånn» er temmelig vanlig. Og mange har møtt konservative kristne med spørsmålet: Hvordan kan homofili være galt når mennesker er skapt slik av Gud?

Enkelte argumenterer fortsatt for at homofili er medfødt. I januar skrev biologen Kristian Gundersen i Morgenbladet om amerikanske forskere som brukte «35 000 fotografier fra datingsider til å utvikle en regnemaskin-algoritme som kunne identifisere om et ansikt hørte til et individ som søkte en partner av samme eller motsatte kjønn». Disse forskerne mente at «funnene styrker hypotesen om at seksuell legning påvirkes av utviklingsbiologiske faktorer, slik som hormonnivåer under fosterutviklingen».

Denne forskningen ble imidlertid møtt med sterk kritikk, blant annet av Ingvild Endestad, leder i Foreningen FRI. Det må vi nok forvente siden foreningens politiske plattform slår fast: «Kjønnsidentitet og seksuell orientering, og språket man bruker for å beskrive disse, kan forandres over tid». Mange kjønnsforskere og seksualitetsforskere er i dag konstruktivister og mener at både vår kjønnsidentitet og vår seksuelle orientering er en konstruksjon – og ikke en essensiell og uforanderlig del av hvem vi er. 

Hvis disse har rett, hvis vår seksualitet til en viss grad er fleksibel, da bør det vel være lite kontroversielt å hevde at homofile følelser ikke nødvendigvis varer ved hele livet?

Selv kjenner jeg omtrent 20 kristne homofile som ikke ønsker å leve i et homofilt forhold. Halvparten av disse er single. Noen av dem opplever sin seksuelle orientering som temmelig stabil. Disse har min største respekt. Det vil ikke falle meg inn å mene at det er viktig at homofile prøver å bli heterofile. Ingen mennesker, hverken de som kaller seg heterofile, homofile, bifile, transpersoner eller noe annet, har en perfekt seksualitet. Selv om vi alle er skapt av Gud, lever vi også i en ufullkommen verden der vi alle kan ha lengsler, følelser og egenskaper som bryter med Guds skaperplan.

Så kjenner jeg altså omtrent ti kristne som har opplevd at deres homofile følelser har endret seg. Noen av disse lever i et heterofilt ekteskap – og har gjort det i mange år. De det gjelder, beskriver endringene de har opplevd på ulikt vis. Men flere forteller at de har fått god hjelp fra kristne sjelesørgere.

Jeg vil ikke snakke lettvint om «reorientering» av seksuelle følelser. Hverken kristne sjelesørgere, psykiatere eller psykologer kan garantere at homofile kan få en endret seksualitet. Men er det ikke nesten en form for dobbeltmoral å mene at seksualiteten er flytende og fleksibel og samtidig være negativ til muligheten for at mennesker kan bevege seg fra en homofil orientering til et heterofilt liv?

I dag mener mange at homofili er nøyaktig like bra og naturlig som heterofili. Hvis dette er utgangspunktet, kan det sitte langt inne å vise forståelse og toleranse overfor homofile som opplever sin seksuelle orientering som uønsket.

Men det finnes altså millioner av kristne rundt om i verden som mener at homofilt samliv bryter med Guds skapervilje. Vi mener at Guds plan for seksualiteten er ekteskapet mellom mann og kvinne, og at alternativet til en slik samlivsform er et liv som singel – uansett hvilken seksuell orientering man har. Også mange kristne homofile tenker slik. Noen av dem har opplevd at seksualiteten deres endret seg underveis. Hvorfor skal ikke det tolereres?


 

Espen Ottosen har skrevet boken Mine homofile venner - syv historier om å håndtere homofile følelser (2009).

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»