Annonse
08:45 - 23. oktober 2018

En Kongo-koalisjon kan være akkurat hva norsk politikk trenger, skriver Asle Toje.

I Guds navn, gå! skriver Asle Toje.

Dramatisk valg: For folkestyret er det en god idé at KrF går til de røde, skriver Asle Toje. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
Annonse

Det var ikke overraskende at Knut Arild Hareide etter mye håndsvridning endelig kunngjorde at han vil ta Kristelig Folkeparti ut av borgerlig leir. (B)romansen med Jonas Gahr Støre og dyrkingen av uvennskapet med Frp ville jo ellers ha vært rent bortkastet.

Mer uventet er det at KrF har fått en skokk nye medlemmer, 2068 per 15. oktober. Under halvparten har betalt kontingent, ifølge VG. Trolig er en del opportunister, påvirkningsagenter som vil bidra til at «rett side» vinner på landsmøtet 2. november.

Dette er en populær taktikk for tiden. Det var slik Jeremy Corbyn kom til makten i britiske Labour. For det ligger makt i å velge delegater til landsmøtet. Og det er lettere å ta over et etablert parti enn å bygge opp et nytt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hellands tilnærming vil gjøre det forkastelig å kritisere en ideologi som ufornuftig.»
«Kommentatoren har falt i motsatt grøft.»
«Jeg har ikke satt spørsmålstegn ved Jesus Alcalás generelle rett til å publisere.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»