Annonse
14:18 - 24. oktober 2018

Det er her det ender, denne gangen også: Bla,bla,bla, araberne har gått for langt, skriver Espen Thoressen.

Det er her det ender denne gangen også: Bla, bla, bla, araberne har gått for langt, skriver Espen Thoresen.

 Jamal Khashoggi gikk inn denne døren på Saudi-Arabias generalkonsulat i Istanbul. Han kom aldri ut igjen. Foto: Emrah Yorulmaz / Anadolu Agency / NTB Scanpix
Annonse

Douglas Adams har skrevet om to gamle damer som så havet for første gang. De satt sammen på en benk og stirret utover Stillehavet før den ene sa: «Det var ikke så stort som jeg trodde». Ha dette i bakhodet mens du leser videre.

Over to uker at etter at Jamal Khashoggi forsvant, forklarte Saudi-Arabia at han kom inn på ambassaden og ba 15 mann opp på juling. Det tok bare litt lang tid å avhøre de impliserte, men Donald Trump går god for oppklaringen.

Dette er bisarr-versjonen av Skal vi danse, og når nabolagets tøffing ber opp, er det ingen som tør skylde på dårlig rytmesans.

Å legge seg ut med Saudi-Arabia kan få uanede konsekvenser. Det er som med horisonten: alle har sett den, men ingen har vært der.

Dette vet gjerningsmennene, for her er det ingenting som tyder på at de har tenkt å gi ved dørene. Administrerende direktør Turki Aldhakhil i tv-kanalen Al Arabiya, som anses å være et talerør for det saudiske kongedømmet, skisserte mulige gjengjeldelsestiltak i en lederartikkel søndag:

«Kongedømmet bekrefter at hvis det utsettes for en handling, vil det svare med en enda større handling, og at kongedømmets økonomi har en innflytelsesrik og vital rolle i den globale økonomien», hevder han. Og han er ikke ferdig med det:

«Det blir drøftet mer enn 30 tiltak som kan iverksettes dersom det innføres sanksjoner mot Riyadh».

Saudi-Arabia har lang tradisjon med knyttnevediplomati. Hvorfor ikke – det funker jo.

Videre blir det truet med en økonomisk katastrofe som vil ryste hele verden hvis det blir innført amerikanske sanksjoner. Og nesten som i en bisetning nevner Aldhakhil at et av tiltakene kan være at Saudi-Arabia velger å skru igjen oljekranene.

«Ingen bør utelukke at prisen per fat vil kunne stige til 100 dollar, 200 dollar eller til og med det dobbelte», skriver han.

Saudi-Arabia har lang tradisjon med knyttnevediplomati. Hvorfor ikke – det funker jo. Hvis du skal kunstig insemineres, legger du deg ikke ut med anestesilegen. Og bare la det være klart: Saudierne ville kommet seg unna med også dette om ikke Khashoggis forlovede ventet på utsiden av generalkonsulatet.

Dette er politisk teater av internasjonalt kaliber, og selv om Norge kun har rolle som statist, virker utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide nesten troverdig når hun uttrykker bekymring. Om drapet på Khashoggi resulterer i at oljeprisen stiger med 800 prosent, skal vi vite at hun er rakrygget nok til å reagere.

Men nei da, det var slett ikke greit med Saudi-Arabias blokade av Qatar. Regjeringen mente visst noe om det. Huff! Norge var også imot da de kidnappet den tidligere libanesiske statsministeren: Dobbelt huff! Eller når FN advarer om at Saudi-Arabiske flyangrep har sørget for at Jemen er på randen av den verste sultkatastrofen verden har sett på hundre år, er det rent ut forferdelig. Men vi er et lite land og hvorfor dvele ved dette? Hvorfor ikke heller fokusere på det positive i at vi har klokket inn nærmere en milliard på å selge dem våpen?

Noen som husker apartheidsystemet i Sør-Afrika? Fredsnasjonen Norge var en spydpiss både i ord og handling. Vi snakker heroiske prester som med livet som innsats smuglet penger til ANC gjemt under prestekjolen. Å rangere menneskeverd etter hudfarge gikk da for fanden ikke an. Men de hvite idiotene skjønte ikke at kvinner er lettere bytte, folk er vant til at de kan tas. Som den sydafrikanske forfatteren André Brink skrev om fiskeren som rev halen av krepsene mens de var i live; de venner seg til det.

I 2015 dukket det opp et opptak på Youtube av en kvinne som ble slept gjennom gatene i Mekka før hun ble halshugget for åpen scene. Saudiske myndigheter forklarte at dette var nødvendig for å gjennomføre Guds vilje. Og Gud er tydeligvis en opptatt mann, for bare i løpet av samme måned (januar 2015) var det ni andre kvinner som led samme skjebne.

Vi skal på ingen måte utelukke at regjeringen også den gang var bekymret, men det satt ikke langt inne. For alle har krav på tilgivelse og regjeringen viste sin forståelse ved samme år å tillate oljefondet å investere 3,9 milliarder kroner i 34 selskaper i Saudi-Arabia.

Ifølge organisasjonen Changemaker tidoblet Norge sin våpeneksport til diktaturer bare fra 2016 til 2017 og hanket dermed inn to milliarder til statskassa. I 2017 ble Saudi-Arabia merkelig nok valgt inn som medlem av FNs kvinnekommisjon, men daværende utenriksminister Børge Brende ville av uanede årsaker ikke svare på hva Norge stemte. Neppe fordi han stemte imot, for dette har vel ikke noe med penger å gjøre?

Men Brende er ikke alene om å be opp mammon til dans. Ganske samtidig med at demokratiindeksen til nyhetsmagasinet The Economist rangerte Saudi-Arabia på 160. plass, seks plasser over bunnslammet, bestemte utenriksminister Jonas Gahr Støre seg for ikke bare å fortsette, men utvide samarbeidet. 19. mai 2011 overrakte Saudi-Arabias første ambassadør til Norge, Khalid Alnafisee, sine akkreditiver til kong Harald. I mangel av lokaler ble Saudi-Arabias første ambassade i Norge plassert i en suite på SAS-hotellet i Oslo. Om vanlige gjester som bodde vegg i vegg med et av verdens verste regimer fikk beskjed er vel heller tvilsomt.

Men alt dette er tydeligvis innafor. Millioner av mennesker har lidd og lider som følge av norske våpen og diktaturers overgrep, men når én journalist blir drept på generalkonsulatet er det på tide å sette en strek.

Hvilket bringer oss tilbake til Douglas Adams. I Hitchhikers guide to the galaxy blir jordboere beskrevet som en art som tror at munnen er en plante og hvis den ikke blir gjødslet av tomprat, kan den visne og falle av. Det er derfor de uttrykker selvfølgeligheter som fint vær, og jajamensann.

Og det er der det ender, denne gangen også. Bla, bla, bla; Araberne har gått for langt! På tide å banke i bordet og rope fy faen, men vi lar det ligge. Forrige gang vi slo i bordet forsvant fjernkontrollen og hey, hvem vil gå glipp av gullrekka? La horisonten vente. Ingen av de vi kjenner har vært der, og ryktene sier at de som drar aldri kommer tilbake.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Derfor undrer jeg meg over at han går til motangrep på meg.