Annonse
00:00 - 05. oktober 2018

Den mystiske norske EU-motstanden

Det er visst bedre å sitte i en gummibåt sammen med Donald Trump enn på et svensk passasjertog, skriver Sten Inge Jørgensen.

Nei-landet: Under EU-striden i 1994 boltet noen et «Nei til EU»-skilt fast i en sten i Indre Vinjavatnet ved Gloppedalsura i Rogaland. Sten Inge Jørgensen har sett nærmere på hvorfor flertallet av EUs borgere på sin side mener at det er bra å være med i dette fellesskapet. Terje Gustavsen/Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

«Hvordan skal barna mine forstå at de hører hjemme i Europa, når de vokser opp i et europaskeptisk land som Norge?» Min venns hjertesukk bidro til motivasjonen da jeg for to år siden begynte arbeidet med en bok om EU.

Målet var i utgangspunktet klart avgrenset: å vise at det finnes en annen, og lysere virkelighet, bak alle medieoppslagene om Europa i krise. Standpunkt til norsk medlemskap i EU ville jeg definitivt ikke flagge. Tatt i betraktning at kanskje bare 15 prosent av nordmenn i dag ville stemt ja i en ny folkeavstemning, hadde vel det vært like dumt som å markedsføre en bok om islam med å oppmuntre folk til å gå med burka.

Det beste jeg kunne håpe på, var vel å forklare hvorfor Europas problemer ikke primært skyldes EU, og derigjennom bidra til at folk begynte å snakke litt mindre stygt om unionen.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»