Annonse
09:06 - 18. oktober 2018

Alderdommen i sikte

Tåler egentlig folk å bli konfrontere med alderdommens realiteter?

Uansett hvordan pårørende og helsepersonell gjør i møte med gamle mennesker, så vil de gamle likevel dø som følge av alderdom, skriver Runar Bakken. Christopher Furlong/Getty Images
Annonse

Når jeg foredrar om alderdom i ulike offentlige sammenhenger, finnes det belegg for eksempelvis å si følgende: «Menneskelige tilstander som med sikkerhet vil oppstå i livet – tap, sorg, sykdom – kan med rett «kur» gå over, men ikke alderdom. Uansett hvordan pårørende og helsepersonell forholder seg og hva de gjør i møte med gamle mennesker, så vil de gamle likevel dø som følge av alderdom. Det betyr ikke det samme som at pårørende og helsepersonell ikke skal gjøre sitt ytterste for at livet som gammel og skrøpelig skal bli best mulig, men uansett; det endrer ikke tilstanden slik at de blir friske og kan vende tilbake til kjærlighetslivet, arbeidslivet og familielivet.»

Når jeg uttrykker meg omtrent som referert, utløser det alltid lett indignerte kommentarer om at jeg svartmaler, fremstiller livet i alderdommen som noe fryktinngytende herk, som deprimerende, trist og det som verre er. Når slike kommentarer kommer, er jeg rask til å tolke det som uttrykk for at de heller vil gå uvitende og baklengs inn i sin egen alderdom, fremfor å se den i hvitøyet, og jeg svarer gjerne: «Ja, det er trist, men det er ikke mindre sant av den grunn».

Men i det siste har jeg begynt å tvile på om det er riktig å konfrontere folk med alderdommens realiteter, for som Dr. Relling uttrykker det i Vildanden av Ibsen: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.» Spørsmålet blir da: Hva skal formidlingen om alderdom i en offentlig sammenheng handle om? Overfor leger, sykepleiere, alle de profesjoner som arbeider med gamle mennesker, er ikke dette et problem. Det er bare å peise på, men overfor folk som møter opp på biblioteker og andre offentlige steder? Jeg må innrømme at jeg ikke til nå har tenkt særlig grundig gjennom dette spørsmålet. Jeg vil nærme meg et mulig svar ved å spinne rundt en historie.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»