Annonse
12:15 - 12. september 2018

Shinzo Abe kan bli en lame duck

Japanske statsministre går vanligvis av ved første skandale, men ikke Abe.

Står sterkt internt: Det eneste som kan hindre statsminister Shinzo Abe i å ønske velkommen til OL i Tokyo i 2020, er at han blir involvert i flere skandaler i dagene frem mot ledervalget. Bildet er fra et bedriftsbesøk i Fukui 27. august. Foto: The Asahi Shimbun / Getty Images
Annonse

Ledervalg

 20. september 2018 er det valg av leder i det japanske regjeringspartiet LDP. Partilederen velges for en treårsperiode.

Den største politiske begivenheten i Japan i år er utvilsomt valget av leder i regjeringspartiet LDP (Liberal Democratic Party). Vinneren av neste ukes valg vil bli Japans neste statsminister. Etter at ledelsen i partiet i fjor vedtok å utvide antall treårsperioder man kan sitte som partileder – fra to til tre – er det åpnet for at den sittende statsministeren Shinzo Abe kan gå løs på sin tredje treårsperiode. Forutsatt at han går seirende ut av det interne valget, noe de fleste nå regner som sikkert, vil han passere Eisaku Sato (1964–1972) og gå inn i historien som statsministeren med lengst sammenhengende regjeringstid i Japan.

Mens flere interessante utfordrere til lederposten i partiet har vært lansert de siste månedene, er det bare tidligere utenriksminister og generalsekretær i partiet, Shigeru Ishiba, som offisielt har bekreftet at han stiller som motkandidat til Abe. Utenriksminister i Abes regjering mellom 2012 og 2017, Fumio Kishida og nåværende utenriksminister Taro Kono, som begge har klare ambisjoner om å lede partiet, har innsett at deres tid ennå ikke er kommet.

Dermed er det altså kun Shigeru Ishiba som står i veien for Abes ambisjoner om å «ta initiativet til å forme Japan i en ny periode»; med andre ord lede Japan inn i en ny æra etter at keiser Akihito abdiserer i april neste år. Med fartstid som representant for LDP i underhuset fra 1986 og med erfaring som landbruks- og fiskeriminister, samt som minister med ansvar for økonomisk revitalisering av distrikts-Japan, er Ishiba som en tungvekter å regne innen partiet. I valget som leder av LDP i 2012 var han svært nær å slå Abe, som først gikk av med seieren etter omkamp. Den gang fikk Ishiba langt flere stemmer fra lokale representanter enn Abe, som ble «reddet» av stemmene fra representanter i over- og underhuset. Siden den gang er valgsystemet blitt endret som følger: LDPs 405 representanter i over- og underhuset har én stemme hver; det samme har 405 lokale representanter som blir utpekt basert på resultater i distriktsvalg. Det er altså til sammen 810 stemmer som skal avgis, og oppnår en kandidat alminnelig flertall i første valgomgang, er han vinner. Får ingen flertall, teller de nasjonale stemmene nesten ti ganger så mye som de lokale i andre valgomgang.

Siden det er utenkelig at utfordrere vil melde sitt kandidatur i siste liten, vil ledervalget i LDP denne gang bli avgjort i første valgomgang. Til tross for at han hele det siste tiåret har ført en kampanje for å kunne overta lederskapet i partiet, har Ishiba av flere grunner ikke klart å begeistre fraksjonene partiet består av, noe som er en forutsetning for å kunne posisjonere seg som et reelt alternativ til Abe.

Imidlertid skal ingen kunne si at Ishiba ikke har prøvd. Hans fokus på å stimulere økonomien i distriktene, for eksempel ved å flytte statlige institusjoner og store firmaer utenfor de store byene, ventes å gi Ishiba støtte blant de lokale representantene. Med slagordet «en ærlig og rettferdig politisk arena» har han utvilsomt også satset på utnytte to kjente skandaler til å trekke Abes redelighet i tvil. Abe har for øvrig ikke trengt Ishibas «hjelp» til dette – han har selv klart å stille seg i et dårlig lys ved å nekte ethvert kjennskap til saker som mediene har avdekket bit for bit. Dette har bidratt til at bildet av Abe som en politiker som ikke går av veien for tvilsomme politiske vennetjenester, nok har festet seg i deler befolkningen.

 

Ikke alle er like begeistret: Demonstrantene har fått nok av skandalene som knyttes til Shinzo Abes styre. Tokyo, 12. mars. Foto: Kim Kyung-Hoon / Reuters / NTB scanpix

Faktisk har meningsmålinger vist at Ishiba har større støtte enn Abe hos det generelle publikum. Problemet for Ishiba er at det ikke er disse som skal stemme i det kommende valget.

Skandalene, Abes påståtte innblanding i billigsalg av statlig tomteland til den ultranasjonalistiske barnehagekjeden Moritomo – i tillegg til direkte inngripen for å få opprettet et veterinærinstitutt ledet av en mangeårig venn – førte på et tidspunkt til at Abes støtte sank til godt under tretti prosent på meningsmålingene. Japanske statsministre går vanligvis av ved første skandale eller når publikums støtte synker til under tretti prosent.

Hans tviholding på taburetten faktisk skade partiet på lengre sikt.

Abe har likevel ikke følt seg tvunget til å kaste inn håndkleet. Selvsagt fordi han ikke føler at hans posisjon innad i partiet er truet. I kraft av sin lange periode som statsminister har Abe utvilsomt bidratt til å gjøre Japan mer synlig i internasjonale sammenhenger. Flere japanske regjeringsmedlemmer peker på at Abe er den største garantist for fortsatt japansk internasjonal synlighet i den kommende perioden. De siste prognosene forteller at Abe har sikret seg støtte fra fem av syv fraksjoner i partiet; med andre ord at han kan få støtte fra så mange som 310 av 405 representanter. Da blir det lite igjen til Ishiba. Selv ikke overveldende støtte fra de lokale partimedlemmene vil være nok til å gi han kredibilitet som partileder.

Det eneste som derved kan hindre Abe i å ønske velkommen til OL i Tokyo i 2020, er at han blir involvert i flere skandaler i dagene frem mot ledervalget.

Selv om det er en personlig seier for Abe å bli valgt for sin tredje periode og derved bli historisk, kan hans tviholding på taburetten faktisk skade partiet på lengre sikt. I mange år har det vært et mål for LDP å endre grunnlovens paragraf ni – paragrafen som fastslår at Japan for alltid frasier seg retten til å føre krig og samtidig retten til å ha militære styrker. Et sentralt punkt er å få bekreftet den lovlige, konstitusjonelle eksistensen av de såkalte selvforsvarsstyrkene, ved å legge inn en setning om dette i grunnlovsparagrafen. En slik endring krever i første omgang to tredjedels flertall fra begge kamrene i nasjonalforsamlingen, før forslaget kan legges ut for folkeavstemning. I dag holder LDP sammen med sine støttespillere et slikt flertall i både underhuset og overhuset. Men, allerede i juli neste år kan flertallet i Overhuset stå i fare. Da skal nemlig halvparten av representantene skiftes ut. Det skal lite til før LDP mister to tredjedelsflertallet de holder sammen med koalisjonspartner Komeito og noen andre, langt mindre støttepartier. Ved dette valget er det folkets, og ikke LDP-medlemmenes stemmer, som teller. Om Abe er populær blant sine egne, er det ikke utenkelig at de stemmeberettigede vil benytte muligheten til å markere avstand til korrupsjonsanklagede Abe ved å unnlate å stemme på LDP. Hvis så skjer og flertallet ryker, kan partiet glemme å revidere den såkalte pasifistparagrafen på svært lenge.

Det er en kjent sak at politikere ofte mister politisk innflytelse når de er på utgående «kontrakt». Abe kan ikke velges for en fjerde periode. Nettopp arbeidet med å gjennomføre en revidering av grunnlovens paragraf ni er hans garanti for å unngå å ende opp som en lame duck i periode tre. Får han ikke gjennomslag grunnet et bristende flertall, blir det likevel hans skjebne.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.