---
Dette er Logikksjekk
Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt.
Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke.
Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk.
---
Daglig leder av stiftelsen Mor, far, barn, Øyvind Benestad roper et varsku: «Det er på høy tid å våkne opp!» Utbruddet skyldes normaliseringen av det han kaller en «radikal kjønnsideologi». Benestad tar til motmæle, med innlegg i både Sunnhordland og NRK Ytring. Kort fortalt er argumentasjonen en usammenhengende tirade.
Den såkalte «Pride-ideologien» Benestad kjemper imot, henter han fra den politiske plattformen til Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Han er «skuffet» over at statsminister Erna Solberg (H) «legitimerer den radikale kjønnsideologien» ved å delta på årets Pride-parade i Stavanger. Solberg deler derimot ikke bekymringen, til Rogalands Avis sier hun at «paraden skaper glede og hygge. Og ikke minst normalisering».
Men det er nettopp denne normaliseringen som har gjort Benestad så opprørt:
Forklarer ikke hvorfor.
Hovedinnvendingen i Benestads innlegg er at Fris politikk «vil føre til et samlivsanarki med store, negative konsekvenser for både individer og samfunn». Med andre ord forsøker Benestad å gi et konsekvensargument: Fris politikk bør ikke normaliseres, fordi et kjønns- og seksualitetsmangfold vil lede til en overvekt av negative konsekvenser.
I NRK-innlegget nevner Benestad to «problematiske» punkter i Fris politiske plattform. Det første punktet, som han siterer, er følgende: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positivt.»
Benestad synes dette er foruroligende siden FRI dermed støtter opp om en «frihet til å ha sex med hvem man vil (også tilfeldige og ukjente personer), med hvor mange man vil (gruppesex og polyamorøse forhold) og hvor man vil (f.eks. på en sexklubb)».
Det er for så vidt riktig at ifølge Fri er det ingenting galt i at én eller flere personer har sex – selv på en sexklubb – forutsatt at alle partene ønsker det. Men skal denne observasjonen være et ledd i Benestads konsekvensargumentasjon, må han forklare hva som umoralsk eller uheldig i eksemplene.
I stedet gjentar Benestad bare det han må argumentere for: «Jeg tror ikke dette er en type frihet norske ungdommer og voksne har godt av å leve etter.» Alt Benestad gjør i innlegget, er altså å påpeke at hvis Fris seksualsyn blir normalisert, så vil vi oppfatte det som uproblematisk at folk har sex på den måten de ønsker. Det han derimot trenger, er en forklaring på hvorfor denne åpenbare konsekvensen faktisk er negativ.
«Fri flyt».
Benestad er også bekymret for Fris holdning til kjønnsmangfold. Ifølge hans parodiske fremstilling er «kjønnsmangfold … et honnørord i Foreningen FRI», samtidig som de forfekter «en kjønnsforståelse i fri flyt». Men det som egentlig står i plattformen deres er følgende:
Den dramatiske konsekvensen Benestad ser for seg, er at «alle våre barn og barnebarn blir påtvunget et nytt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt eller jente, eller kanskje jeg er noe annet?» Denne typen spørsmål leder ifølge ham til «usikkerhet og eksperimentering, kjønnsforvirring og identitetsproblemer». Derfor tror Benestad at respekt for kjønnsmangfold sannsynligvis kan medføre at «psykiske problemer blant barn og unge vil … nå nye høyder».
Hvorfor er det skadelig å ha et bevisst forhold til vår seksualitet- og kjønnsidentitet?
Resonnementet er vanskelig å følge. For det første finnes det minst én positiv konsekvens av Fris plattform: Hvis kjønnsmangfold respekteres, vil personer med kjønnsinkongruens, eller personer som ikke identifiserer seg med en tradisjonell kjønnsidentitet, støte på færre vanskeligheter.
Benestads poeng må i så fall være at Fris kjønnspolitikk vil lede til psykiske problemer for dem som i utgangspunktet ikke er usikker på, eller utilfreds med, sin kjønnsidentitet. Påstanden blir imidlertid aldri underbygget. Det er uansett vanskelig å se for seg hvordan FRIs oppfordring til likeverd og respekt i seg selv kan avstedkomme slike negative konsekvenser. Hvorfor er det skadelig å ha et bevisst forhold til vår seksualitet- og kjønnsidentitet, i motsetning til andre sider av vår personlige identitet?
Forvirrende.
Benestad følger også opp med noen filosofiske innvendinger til Fris politikk. Én av dem er at Fris «normoppløsning» vil undergrave den tradisjonelle familien, som ifølge ham bør være «samfunnets grunncelle». Imot et inkluderende familiebegrep sier han: «Store grupper i befolkningen mener at ekteskapet er en biologisk forankret skaperordning for mann og kvinne, og at mor-far-barn-relasjonen er unik og står i en særstilling.»
Problemet er at selv om «store grupper» støtter Benestads idé om ekteskapet, så er det irrelevant som kritikk av Fri. For det følger selvfølgelig ikke at det tradisjonelle ekteskapet er en moralsk bestemmende og gudeskapt ordning, bare fordi «store grupper» tror at det er slik. En oppfatning kan være utbredt, men helt feil.
Den mest forvirrende delen av Benestads argumentasjon har vi likevel spart til slutt. Slik beskriver han kjernen i Fris «ideologi» i NRK-innlegget: «En radikal etisk relativisme er i stedet opphøyd til ideal … Forskjellen på norm og unntak er opphevet. Alt flyter».
Sitatet avslører at Benestad har misforstått Fris politikk. For det er ingenting i Fris plattform som antyder at de støtter et relativistisk moralsyn. Tvert imot er det ganske tydelig at Fri mener deres politikk er riktig for alle personer, og alle samfunn.
Det er heller ingen «radikal etisk relativisme» å spore i Fris mål om «et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd». Fri forfekter andre verdier enn Benestad, ikke at alle verdisyn er likeverdige. Forskjellen er at Fris verdier tillater et større mangfold av familier, kjønn og seksualitet.
Dette er hverken relativisme eller «samlivsanarki».
Oppsummering:
Benestads innlegg mot Fris «radikale kjønnsideologi» er et virvar av argumentasjonsfeil, ubegrunnede påstander og misforståelser. Alt flyter.
Twitter: @logikksjekk