Kronikk

Ikke døm våre barn og barnebarn til lediggang

Det er uklokt å fortsette å forvalte oljefondet basert på en ønsketenkning om at fremtiden vil være som fortiden.

Kjære Siv Jensen, Norges Bank Investment Management (NBIM) ba i et brev 14. november 2017 Finansdepartementet om tillatelse til å ta olje- og gasselskaper ut av Statens pensjonsfond utland (SPU, oljefondet). Som finansminister satte du ned en kommisjon for å se på forslaget. Denne har nå konkludert mot NBIMs anbefaling. Kommisjonens mandat var å behandle saken utelukkende med tanke på den finansielle risikoen, mens det i virkeligheten også er et moralsk og politisk anliggende. Nettopp derfor ligger også beslutningen på finansministerens bord.

Jeg oppfordrer deg til å følge NBIMs vurdering og ikke kommisjonens syn fordi dette er det eneste riktige å gjøre med tanke på oljefondets langsiktige, generasjonsoverskridende investeringsperspektiv. Selv om oljefondets salg av olje og gass ikke vil redusere Norges økonomiske oljeavhengighet betydelig, er det unektelig et skritt i riktig retning. Den internasjonale signaleffekten vil være svært viktig, spesielt i disse tider når Donald Trump trekker tilbake amerikanske olje- og gasselskapers utslippsrestriksjoner på metan.

Det virkelige spørsmålet er om Norge gjør nok for å redusere sin olje- og gassavhengighet. Kommisjonen har bare reflektert over den kortsiktige markedsvolatilitetsrisikoen, ikke på mer langsiktig risiko, som klimaendringers konsekvenser for økonomien, finansmarkedene og samfunnet for øvrig.

Olje- og gassavhengighet setter Norges neste generasjoners sysselsetting i fare. Under den siste oljeprisnedgangen mistet mange nordmenn jobbene sine. Forestill deg så en permanent nedgang i oljeforbruk eller pris. Selv om oljefondet er stort nok til å betale trygd til alle nordmenn i lang tid, er det denne typen samfunn vi vil ha? Hva slags arbeid vil våre barn og barnebarn ha? Dømmer vi dem til lediggang?

Olje- og gassavhengighet setter Norges neste generasjoners sysselsetting i fare.

Videre er oljeutvinning i «full steam ahead» uforenlig med Norges moralske forpliktelser som undertegnende på FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Den aktuelle og nåværende risiko for Norge er for det første de negative konsekvensene av klimaendringene her hjemme, og for det andre; klimarisiko for mennesker i andre land. Er det virkelig slik at norske velgere ikke bryr seg om å overføre utslippsproblemet til andre land? De små besparelsene på «ren» produksjon hjemme er ingen motvekt til de store utslippene av norsk olje som brukes i utlandet. Som mulig løsning foreslår kommisjonen å selge Equinors eller landets oljereserver til utenlandske investorer. Dette er ikke bare økonomisk latterlig, det fortrenger også klimaproblemet og er ingen løsning. Det ville være som å håpe på å bli kurert ved å smitte noen med din sykdom. Ganske latterlig, ikke sant?

30 år frem i tid vil olje og gass være en ting fra fortiden.

Som finansminister burde du bruke oljefondets salg av olje og gassinvesteringer til å konstruktivt utvikle fondets referanseindeks. Den nåværende indeksen gjør at fondet må holde fast på forretningsmodeller som tydeligvis ikke kan klare seg i en klimaendret verden. Jeg oppfordrer deg til å skape en revidert referanseindeks som gir NBIM frihet til å investere med overvekt i selskaper som skaper positive miljømessige og sosiale effekter, samtidig som de tjener penger. En slik investeringsfilosofi ville ta hensyn til FNs bærekraftsmål, som Norge er forpliktet til å innfri. Dette kan først testes på en liten del av fondet. Dine nåværende retningslinjer legger opp til en passiv investeringsstrategi knyttet til kortsiktige markedsforventninger som gir lite mening fra et langsiktig og bærekraftig perspektiv.

Norges rikdom er mer enn den nåværende monetære verdsettelsen av fondet eller den nåværende verdsettelsen av olje- og gassreserver. Monetær verdsettelse kan forsvinne overraskende raskt når den underliggende sosiale og politiske virkeligheten den er bygget på, undergraves eller hvis naturen ødelegges. Dette har historien vist gjentatte ganger, og vi ser det i dag i Venezuela, Argentina og Tyrkia. Ettersom klimaendringene også gjør seg gjeldende i vestlige land som er dårlig tilpasset gjentatte ekstreme værforhold, vil aksje- og obligasjonsmarkedet reagere. USAs landbruksproduksjon er allerede utsatt for forurensede grunnvannsmagasiner og jordutmattelse. Denne sommeren har en del atomreaktorer langs Europas elver måtte stenges grunnet mangel på tilstrekkelig vanntilstrømming for kjøling. Vi ser allerede europeiske byer uforberedt på varmebølger, iskaldt vær, storflom og branner, med store konsekvenser for offentlige tjenester, logistikktjenester og forretninger.

Verden har falt bak når det kommer til utslippskutt og til tilpasning til klimaendringer. Dette innebærer nødvendigvis makroøkonomiske og politiske kriser som igjen blir til aksje- og obligasjonsmarkedskriser. Fondet er ikke immun mot dette.

Norges reelle formue ligger i bærekraftig bruk av naturressurser, produktiviteten til folket, dets sterke kulturverdier og politiske rammeverk bygget på prinsipper om rettferdighet, likestilling, solidaritet og kompromiss. Din regjering bør utvikle en realistisk tidsplan for å forvandle norsk økonomi bort fra oljeavhengighet og til fremtidens næringer ved å utdanne og omskolere folk for fremtidens jobber. 30 år frem i tid vil olje og gass være en ting fra fortiden. Det virker uklokt å fortsette å forvalte oljefondet basert på en ønsketenkning om at fremtiden vil være som fortiden.

Ingen investeringspolitikk er uten moralske eller politiske undertoner. Moralske verdier og syn på hvordan verden er eller burde være, blir pakket inn i økonomiske beslutninger. Det er klart at hvordan du fordeler eller investerer budsjetter mellom de ulike departementene, involverer verdier og politikk; velgernes interesser. Hvordan styret i en bedrift fordeler inntekter mellom utbytte, lederlønn, lønn til arbeidere, forskning og utdanning og egenkapital reiser spørsmål om rettferdighet. Hvordan fondet investerer er også en moralsk og politisk sak ettersom dets investeringer enten bidrar til å løse problemer knyttet til klimaendringene eller bidrar til dem.

Fondets salg av internasjonale olje- og gasselskaper vil være et skritt i riktig retning – et sterkt signal til internasjonale investorer, selskaper og andre land. Kjære minister, gjør det riktige – investeringsmessig, moralsk og politisk!


Carlos Joly ledet ekspertgruppen som utarbeidet FNs prinsipper for ansvarlig investering, ledet Asset Management Working Group av UNEP FI, ​​var direktør i Storebrand Kapitalforvaltning og har 40 års erfaring som investor. Han er utdannet ved Harvard og uteksaminert med en MA i filosofi.

Mer fra Kronikk