Annonse
00:00 - 10. august 2018

Nifty ways to find a lover?

Jeg trekkes ikke så lett mot gladhistoriene, og her ligger grunnlaget for min store feilkilde, skriver Sissel Gran.

Varme følelser: Mon tro om ikke været, utelivet, varme netter og Tinder i annenhver lomme har lagt til rette for enda flere erotiske og romantiske møter mellom ukjente enn hva som er normalen en vanlig sommer. Bildet er tatt av Martin Parr på stranden ved Marina de Grosseto, Italia 2000. Foto: Martin Parr / Magnum Photos
Annonse

Den heteste sommeren i manns minne går mot slutten. Avlingene på Østlandet har tørket inn, Tines melkebiler kjører ut vann til gårder som sliter med tørrlagte brønner, det er fôrkrise og tragisk nødslakt av husdyr, men for ferie- og byfolk har dette vært en drømmesommer. Jeg har båret unevnelig mange kanner vann for å redde matplantene i hagen, men det kjennes uhyrlig å vite at det faktisk er drikkevann jeg redder dem med. Jeg vet ikke om andre metoder, jeg har vært altfor godt vant. Jeg trodde aldri på noen vannkrise, her. Nå vet jeg bedre. Men på den siste, varme dagen i juli flyktet mannen min Ola og jeg ned til byen, vekk fra sol og strand og kveldsvanning, inn i skyggene på en av de fagreste uterestaurantene vi vet om. Vi unte oss hver vår gedigne vitello tonnato – kalveroastbiff med tunfiskmajones, kapers og parmesan – og drakk vin og isvann og smugkikket muntert på eldre og unge par som flørtet og blafret med øyenvippene. Jeg vet det ikke, men kan vedde på at været, utelivet, sola, ølen, strandliv, varme netter og Tinder i annenhver lomme har lagt til rette for enda flere erotiske og romantiske møter mellom ukjente enn hva som er normalen en vanlig sommer. Jeg ønsker dem alle lykke til og krysser fingrene for at ikke altfor mange må bruke høsten til å lappe sammen sitt knuste hjerte fordi de begynte å tro på noe som allikevel ikke varte.

Men akk. Sommer er tid for kjærlighetssorg, jeg vet jo det, og det bekreftes av fagteamet på Psykiatrisk legevakt i Oslo. Teamet forteller i Aftenposten [1] om den hjertesorgen som bringer mange unge dit, en tilstand som det er så vanskelig å snakke om, fordi den er så pinlig og skambelagt. Vi tar den sorgen på dypeste alvor, sier psykiater og leder Ewa Ness. Det er godt å vite. Nye forhold oppstår lettere når det er sommer og folk er ute, forteller hun, og mange blir lurt av partnere på sjekkeapper. Tinder igjen, altså. Men jeg må forsøke å tøyle min skepsis, for jeg vet jo at mange har truffet verdens beste kjæreste på den appen. For å utfordre mine fordommer, klikker meg derfor inn på en paneldebatt på nettet i regi av Intelligence Squared U.S. [2] På nettsiden deres står det at de har arrangert mer enn 140 diskusjoner i håp om å oppmuntre befolkningen til å tenke seg om to ganger (think twice) når det kommer til provoserende temaer. Dette skal også være mitt mål, jeg skal think twice når det gjelder min holdning til det aktuelle temaet som skal debatteres: Dating Apps have killed Romance. Yes or no. Debatten har form av en slags verbal holmgang mellom et ja-lag og et nei-lag der det ene skal kåres til vinner via publikums stemmer.

Ja-laget (de som mener at dating-apper tar knekken på romantikken) består av journalist Manoush Zomorodi [3] og sosiolog og universitetsprofessor Eric Klinenberg. Zomorodi er en varm forsvarer av digital nedetid og anbefaler at vi med jevne mellomrom skal koble oss av digitale innretninger og kommunisere ansikt til ansikt for å beskytte normale, menneskelige relasjoner. Klinenberg er en kjent bidragsyter i amerikansk samfunnsdebatt med spesialområder som urbanisme, kultur og medier. Det mange kjenner ham best for er boken Modern Romance: An Investigation [4], og et hovedtema i boken er fenomenet the paradox of choice in relationships. Det forrige essayet i denne serien om romantikkens død handlet nettopp om det temaet, altså hvordan en overflod av valgmuligheter, om det gjelder bankspareordninger, vaskemaskiner eller kjæreste-emner, kan skape handlingslammelse og forvirring og komme i veien for å greie å velge i det hele tatt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
2000,-
per år
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Inkluderer alt stoffet du finner i papiravisen, i tillegg til saker du kun finner på nett. Du har også tilgang til eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.