Annonse
00:00 - 03. august 2018

Måkenes forsvarer

At den croissanten du holdt plutselig fikk vinger, må du bare tåle.

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk ornitologisk forening. Foto: NOF
Annonse

Anmeldelse

Naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk ForeningSkrev forrige uke et leserinnlegg i lokalavisen Driva hvor han går til angrep på den økte bruken av drager og andre fugleskremsler for å jage vekk fugler fra boligområder. 

– Du vil rette søkelyset mot måkene nå i sommervarmen. Hvorfor det?

– Fordrivelsen av måker om sommeren er et årlig fenomen. Vi truer i større grad de gode, etablerte hekkeplassene til både måker og terner. Både enkeltpersoner og kommunene må ta mer ansvar for de rødlistede artene våre.

 – Hvor utbredt er egentlig problemet med at folk setter opp drager og andre fugleskremsler?

– Jeg har ingen konkrete tall på hvor utbredt det egentlig er. Det dukket opp for alvor i fjor og året før, i området der det ikke har vært vanlig å se sånt tidligere. Jeg bor i Lofoten og ser stadig flere av disse dragene. Vi må tørre å ha natur rundt oss, og la fuglene bruke takene på husene våre som beskyttelse mot predatorer som katt, rev og andre rovdyr. Jeg forstår at måkene skiter på tak og rundt omkring, og kanskje skriker litt i fire-fem-tida om natta, men det er et paradoks at det brukes som argument for å presse ut allerede truede arter.

Vi må tørre å ha natur rundt oss.

– Kan ikke måkene bare være et annet sted, da?

– Nei, de kan ikke det. Måkene velger de hekkeplassene som er de mest optimale, er tryggest og gir best hekkesuksess. Fordriver vi dem fra ett sted, så vil ikke det nødvendigvis bety at de kommer til å finne seg et annet like godt egnet sted å hekke. Myndighetene må utvikle en strategi, og ta ansvar for at de rødlistede artene har et sted å være. Det kan innebære å rydde holmer, innføre ferdselsforbud i visse områder, eller bare å oppfordre eierne av industribygg til å la måkene være der, hvor de ikke gjør noen skade.

– Kan vi skylde oss selv for at måkene inntar byene?

– Ja, det kan vi. Mennesker former landskap som på mange måter inviterer fuglene inn, for at vi så prøver å jage dem vekk igjen. Det er bra at vi lager gode hekkeplasser, men da må vi også tåle at fuglene blir der. Man må rett og slett finne en måte å løse det samspillet mellom mennesker og natur.

– Her om dagen snakket jeg med en som hadde gått på gaten med en croissant i hånden, da en måke kom og snappet den. Forstår du at folk blir irritert?

– Måkene finnes, og vil alltid finnes, i områder der det er mye mat. Det man kan gjøre for å forhindre sånne situasjoner, er å være forsiktig med å mate måker i byområder. Det som nok har skjedd her er at noen har matet måken med for eksempel brød, rett fra hånden. Da har den blitt vant til at det er greit å spise rett fra hendene til folk. Når det er sagt, så tror jeg ikke at dette er et veldig utbredt problem. Det er viktig å huske på at måkene gjør en formidabel innsats som renholdere. De spiser alt, og sørger for at det blir mindre mat til andre, mer problematiske dyr, som for eksempel rotter.

– Ville det egentlig være så krise om måkene bare ble borte?

– Ja, måkene har en viktig funksjon i naturen. Man må huske på at alle artene regulerer hverandre, så måkebestanden er viktig for å regulere blant annet insektbestanden, mengden fisk i havet også videre. Artene er konstant i regulasjonsmodus. I tillegg spiser måkene som nevnt mye søppel, og spiser veldig mye som ellers ville blitt liggende. Til sist er det viktig å huske at fugler er en god indikator på hvor godt økosystemet vårt fungerer. Derfor burde den store tilbakegangen i måke- og ternebestanden vi nå ser, bekymre alle.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»
Hvis man fremstiller et emne ensidig, så får man tåle at det påtales.