Annonse
14:29 - 08. august 2018

Lærdom å hente fra Sverige

Det er nesten umulig å se for seg at Sverigedemokraterna ikke vil få en avgjørende rolle i valget, skriver Alexander Zlatanos Ibsen.

Maktfaktor: Sverigedemokraterna og partileder Jimmie Åkesson har overvunnet forsøkene på utfrysing fra svensk establishment. Foto: Andreas Bardell / Aftonbladet / IBL Bildbyrå / NTB scanpix
Annonse

En bekjent av meg oppsummerte resultatet av det svenske Riksdagsvalget i 2014 på følgende måte: «Folket ønsket fortsatt borgerlig regjering, men med en kursjustering på innvandringsfeltet. I stedet fikk de regjeringsskifte og Sossarna med støtteben langt til venstre (Miljöpartiet i regjering og Venstrepartiet som støtteparti).»

Det var ingen unik innsikt, men oppsummerer godt situasjonen etter valget den gang. Flerpartisystemer har svært mange fordeler, slik som ideologisk mangfold og valgfrihet, men kan av og til gi litt forunderlige resultater. I 2014 gikk «Alliansen» (bestående av Moderaterna, Liberalerna, Kristdemokraterna og Centerpartiet) tilbake, men dette var i all hovedsak snakk om velgere som gikk fra Moderaterna til Riksdagens paria, Sverigedemokraterna (SD).

SD har lekt litt med tanke på å være «blokknøytrale», men deres stemmegivning i Riksdagen viser en klar tilbøyelighet i borgerlig retning, og aversjonen mot dem er uansett størst fra partiene på venstresiden.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»