Noe har skjedd i norsk offentlighet. Det observante øyet kan ane en slags gryende skeptisisme til sosiale medier og overdreven skjermbruk. Men vi vil visst ikke helt gi oss, allikevel. For det å regulere skjermbruk, det blir tross alt for drøyt.
Først ble jeg både begeistret og glad da jeg leste Torbjørn Røe Isakens kommentar. Men det er visst aldri for sent å snu. For i siste liten ble det foretatt en slags ideologisk basert U-sving. Vi bør ikke detaljstyre for mye, vi må overlate til skolene selv å finne gode løsninger. Noen skoler har visst hatt stor suksess også. Fint for dem!
Mine døtre er eldre enn Røe Isakens avkom. Den eldste er førskolebarn. Men foreløpig skjermet fra skjermen, for ennå bestemmer vi foreldre.
Men vi vet det jo alle. Om altfor kort tid kan mannen min og jeg mene hva vi vil om at overdreven skjermbruk ikke er bra. For hva skjer når hun begynner på skolen? Er nærskolen hennes en «Ipad-skole»? Hvilke regler har skolen for bruk av smarttelefon? Får de lov til å ha den oppe i timen? (Galskap! Det vet alle voksne med tilgjengelig mobil på et dørgende kjedelig kurs.) Får de lov til ha den i friminuttet, eller skal den ligge i sekken?
Disse spørsmålene er alt for viktige til at de kan overlates til tilfeldighetene. Oppriktig talt. Dette er alvor. Nå advarer forskere ifølge NRK mot at norske 15-åringer sliter med å finne frem på nett. Dette til tross for at over halvparten bruker mer enn tre timer daglig på skjerm utenom skoletiden. Så der begynner vi så smått å slå hull på myten om at man blir en teknologisk vinner av å sitte klistret fra barnsben av.
For skal du orke å grave etter kunnskap, må du ha trent opp konsentrasjonen. Du må være øvet i å holde fokuset og gå i dybden på tilgjengelig stoff, uavhengig av om du leser på nett eller i en bok. Man blir ikke smart av å sveipe. Man blir smart av å lese.
Nei. Du blir nok dessverre ingen vinner av å tilbringe barndommen og ungdomstida foran skjermen. I stedet risikerer du å se tilbake på en ungdomstid, ensom blant alle dine tusen venner.
Denne utviklingen kan ikke stoppes av foreldre med strenge grenser. Til det er disse kreftene for sterke. Utviklingen kan kun stoppes av politikere som tør å sette en standard.
Hva med en avtale, kjære politikere? Hvis dere setter standarden, sverger jeg på tro og heder at jeg som forelder skal følge opp med tilpasset grensesetting i heimen. Ja til mobilforbud i grunnskolen og aldersgrense på smarttelefoner.
Linda Mari Holøien
Skjermskeptisk forelder