Annonse
00:00 - 24. august 2018

Det doble etternavnet er likestillingens smakløse frukt, skriver Asle Toje.

Folk bør avstå fra doble etternavn, skriver Asle Toje.

Annonse

«Liam Ulrik Hansen-Nilsen, Trine-Marie Høgtvedt Indrefjorden.» Presten strevde. Han var bare gjennom halvparten av konfirmantene og munnen var tørr. Visst kjente han ungdommene, men hvem andre enn Gud kunne huske navnene deres? De glapp ut av munnen hans og ble liggende gispende på gulvet, og menigheten gjespet med. Det var varmt.

Enkelte hadde navn lange som noveller, men kjedelige; slike samlinger som står i høye stabler etter at mammutsalget er over. Det var smertelig klart etter hvert som han leste seg nedover listen av konfirmanter i en Follo-kirke denne våren. Etter oppramsingen gikk Vår Herres stedlige representant like godt over til å kalle ungdommene for «du».

I 2015 hadde, ifølge SSB, «50,2 prosent av barna mellomnavn, som oftest mors pikenavn. 8,6 prosent hadde etternavn med bindestrek, noe som før navneloven i 2003 var ganske uvanlig». Mens europeere stort sett nøyer seg med ett etternavn, er nordmenn for tiden trollbundet av barokke navneopphopninger.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»