Annonse
14:51 - 02. august 2018

Der ekspertene nøler

Det intellektuelle er i endring. 

«De intellektuelle trådte inn på scenen i Frankrike på slutten av 1800-tallet med Dreyfus-saken», her ved Émile Zola. Nå utfordres de klassisk intellektuelle av «ekspertintellektuelle». Foto: I offentlig eie.
Annonse

For ikke lenge siden, i en samtale med en gruppe unge studenter. Hvem kunne ønske seg en akademisk karriere ved universitetet? Stillhet, nøling. En utvekslingsstudent sier til slutt at hun skal vurdere det når hun kommer tilbake til Kina. Der spiller nemlig akademikere fortsatt en viss rolle.

Vi biter oss merke i «fortsatt». Det gir indirekte uttrykk for et prestisjetap for forskere og intellektuelle i offentligheten. Det er ytre grunner til det, som flyktig medieoppmerksomhet eller at andre yrker er mer attraktive. Men kjernen i problemet ligger et annet sted: Nåtidens kunnskapskultur undergraver autoriteten i vitenskapelige studier.

Autoritet er viktig for den vitenskapelige diskursen. Til syvende og sist handler det om å finne det beste argumentet – inntil det blir funnet et bedre. I denne fredelige anerkjennelsen av det beste argumentet har autoriteten sine røtter. Den driver den vitenskapelige innsikten videre. Fremfor alt dreier det seg her om en legitimert form for autoritet: Vitenskapelig bevist metode og institusjonelle kontrollmekanismer gjør forskerens argument bærekraftig.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.