Annonse
00:00 - 13. juli 2018

Mellom liv og død

Annonse

Den jubilære Marx-debatt som Morgenbladet har lagt opp til, understreker behovet for kritikk av motepreget «marxisme».

I et innlegg om liv, død og spøkelser i Morgenbladet 22. juni sier Gunnar C. Aakvaag om akademiske skribenter at de kan «beskjeftige seg med endeløse utlegninger av hva Marx ‘egentlig mente’. De tusenvis av sider som er produsert av slike Marx-fortolkninger, må være noe av det mest bortkastede i samfunnsvitenskapens historie».

På dette punkt treffer Aakvaag utvilsomt blink. Det er nok beviselig slik at mer enn femognitti prosent av den litteratur som sier seg å beskjeftige seg med Marx’ økonomiske teori, er useriøs. Bakgrunnen er for det meste elementære misforståelser av hans arbeidsverditeori og den dermed sammenhengende pengeteorien. Innbefattet her er Aakvaags antagonist Kalle Moene, så vel som hans meningsfelle Jon Elster. Men nærmest enhver selvoppnevnt «marxistisk» teoretiker står i klasse med dem. Man tenker med et grøss på hvordan fremtidige generasjoner kommer til å vurdere dagens plethora av akademisk fordummelse. I dette perspektivet blir det bare en parentes å påpeke at Aakvaags omfavnelse av Elsters Making sense of Marx fra 1985 beror på manglende innsikt i den samme litteraturen. Elsters skrift bygger på ubegrunnede lån fra andre kritikere, sviktende innsikt i historiens forløp, rene misforståelser og dessverre også klare feilreferater og tekstmanipulasjoner. Dette er for lengst påpekt av kritikken.

Femognitti prosent av den litteratur som sier seg å beskjeftige seg med Marx’ økonomiske teori, er useriøs.

Aakvaag har også uomtvistelig et godt poeng når han kritiserer Marx for uklarheter om de politiske aspekter av den økonomiske teorien, særlig om revolusjoners struktur. Riktignok er det feil at Marx skulle ha stått for en dogmatisk teori om historiens utvikling. Likeledes er det misforstått at han ikke skulle ha tegnet et fullgodt bilde av det etter-borgerlige samfunn. Men det er klart at han gjorde gjeldende innbyrdes motstridende meninger om de muligheter ikke-kapitalistiske land hadde til å utvikle så vel kapitalistiske som kommunistiske former. Hans feilgrep her har (usett av Moene) fungert som gruelige dekkmantler for påtatt kommunistisk aktivitet i tilbakeliggende nasjoner. Grelle eksempler er hans påstander om muligheten for en borgerlig omveltning av hinduismen (1852) og hans notater om det russiske landsby-systemet som et progressivt økonomisk fundament (1881). På den andre siden er hans bokverker nesten påfallende frie for slik overtro. Et aktuelt kommentarverk, som er svært problematisk, er Kevin B. Andersons Marx at the margins fra 2010.

Likevel: Det finnes knapt noen mer ødeleggende illusjon enn den at Marx’ hovedverk har vært blant historiens mest innflytelsesrike bøker. Tvert om, det han faktisk skriver, er knapt blitt begrepet overhodet.

Jørgen Sandemose

Førstelektor ved Institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.