Espen Søbye anmelder vår rapport Fremtidens kultur i et brukerperspektiv i Morgenbladet. Han har ingen stor interesse for selve innholdet. Han skriver avfeiende at «statistikkeksersisen kommer det lite ut av», og adresserer overhodet ikke de forskjellige forskningsrapportene vi blant annet bygger vår rapport på.
Kan det rett og slett hende at Søbye er kraftig provosert av at et analyseselskap utenfor kultursektoren vant Kulturdepartementets anbud på denne fremtidsstudien? Og at han mister ballen helt av synet i sitt ønske om å sparke ned spilleren, om vi kan tilgis fotballmetaforen i disse VM-tider?
Vår metode er forskningsbasert. Og det er kanskje ikke metoden som er problemet heller?
Vi kunne tatt for oss hvert enkelt av Søbyes spark. Det skal vi ikke gjøre. En av hans skjeve fremstillinger av fakta vil vi likevel korrigere. Søbye hevder at metodegrunnlaget i vårt prosjekt er en «mystisk omtalt fagfellevurdert bok». Boken er slett ikke mystisk. Som Søbye utmerket godt vet er nettlenken til boken inkludert i rapporten, og den er dermed enkel å finne. Søbye forsøker så å mistenkeliggjøre oss ved å påpeke at det er jeg som har skrevet metodekapittelet i boken. Dersom Søbye hadde lest kapittelet, hadde han innsett at det er en gjennomgang av anerkjent forskning på metoder for fremtidsstudier. Vi bygger vår metode på denne forskningen. Kildene i metodekapittelet er klart oppgitt, på det offisielle formatet som bokens forlag anvender. Boken er utgitt ved det internasjonalt velrenommerte akademiske forlaget Edward Elgar Publishing. Boken og metodekapittelet er fagfellevurdert.
Vår metode er forskningsbasert. Og det er kanskje ikke metoden som er problemet heller? Det er kanskje snarere hvorvidt vi som ikke tilhører kultursektoren er velkomne inn i debatten om fremtidens kultur, slik Søbye ser det?
Camilla Tepfers