Annonse
12:59 - 18. juli 2018

Fra en nysingel seriemonogamist til en annen: Ikke slutt å tro på kjærligheten, skriver Nora Mehsen

Ikke slutt å tro på kjærligheten, skriver Nora Mehsen.

Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

Så skjedde det visst igjen, forholdet mitt tok slutt. Et forhold som, i likhet med de øvrige, egentlig var ment å vare livet ut. Fremfor å ligge i en ball, drikke rødvin og skrive klein lesbepoesi, som er min intuitive reaksjon etter et brudd, har jeg forsøkt en annen strategi denne gangen; å omgi meg med venner for å snakke, gråte en skvett og le. Situasjonen jeg befinner meg i har brakt frem en rekke eksistensielle spørsmål.

Hvordan virker tiden vi lever i inn på hva vi leter etter, hvordan vi gjør det og hvem vi (ikke) finner? Gir mange av oss opp for tidlig, fordi vi har urealistiske forventninger til hva et samliv innebærer? Hva trenger vi av en partner, og hvem vil vi selv være? Og hva er egentlig «kjærlighet» i det store og hele?

Siden sist jeg var singel, har Tinder ankommet landet. Selv om jeg bare har iakttatt sjekkeappen over skulderen til vennene mine, er det åpenbart at den har revolusjonert måten vi møter andre mennesker på. Sissel Gran har over flere Morgenbladet-artikler uttrykt at hun slett ikke er imponert over hva denne revolusjonen innebærer. «Jeg gidder ikke å mene at dette er et fremskritt. Jeg vil heller være gammel og sur og mene at noe er blitt borte på veien», skriver hun. Selv om jeg er noen tiår yngre enn Gran, har jeg også kjent meg litt forhistorisk og grinete når jeg har sett vennene mine sveipe og sveipe og sveipe mekanisk. For det er liksom noe uromantisk over Tinder-grunnleggernes beskrivelse av appen – en måte å møte mennesker på som simulerer et virtuelt kasinospill.

Flere av vennene mine mener likevel at tiden er kommet for at jeg skal opprette en Tinder-konto. «Nå skal du smake på livet!», som en av dem ytret entusiastisk. En annen fulgte opp med å servere en bruksanvisning på hvordan jeg skulle dra flest damer. «Du må ha ett profilbilde der du ser heit og chill ut, ett som signaliserer at du ikke tar deg selv så høytidelig, ett der du er med venner – du vil ikke at noen skal tro at du er en sosial taper, sant. Og melk hunden din for det den er verdt».

«Nei», har jeg svart kontant, jeg skal ikke på noe nymotens app.

«Nei», har jeg svart kontant, jeg skal ikke på noe nymotens app. Jeg kjører old school – ansikt til ansikt med venner av venner.

Men det er ikke helt enkelt å manøvrere seg rundt i dette i nye singellivet. Ikke bare må du venne deg til at kjøleskapet enten er helt tomt eller fullt av gryende biologiprosjekter, at kleine inspirasjonssitater på internett faktisk får deg til å føle deg oppstemt og at hunden som før var et kjærlighetsbarn nå er blitt til et skilsmissebarn. For etter fire og et halvt år med monogami, er denne «smakingen på livet» ikke alltid helt intuitiv for meg. Både fordi hooking ser ut til å være en treningssak, og fordi sjekkeverdenens rammebetingelser stadig endrer seg, i takt med samfunnsutviklingen.

«Du må slutte å overtenke og lære deg å ha sex uten følelser», var et råd jeg fikk av en bekjent nylig. «I det samfunnet vi lever i i dag, har du ikke noe valg. Hvis ikke, er det duket for at du føler deg avvist». Eline Lund Fjæren er inne på noe av det samme når hun skriver at sex ofte ikke lenger er et produkt av intimitet, men snarere intimitetens forløper, og i noen tilfeller: dens erstatter. I denne hookup-kulturen Lund Fjæren mener vi er omgitt av, blir det nærmest en anomali å ikke mestre en tilbakelent innstilling til uforpliktende sex. Eller som min bekjente formulerte det, etter at jeg sa det var uvant å være intim med noen jeg ikke var sammen med: «Er det fordi du er muslim? Er det haram, liksom?». Ja, for noe må det jo være.

Psykologen min, på den andre siden, mener at jeg ikke bør smake på noe som helst. «Dette er tiden for deg – rett oppmerksomheten mot ditt indre og gå på oppdagelsesreise i deg selv». Selv om dette høres ut som nok et liksominspirerende internettsitat, er det ikke så galt sagt. Mange av oss har nok godt av å se mer innover, fremfor å søke etter bekreftelse fra andre. Uavhengig om vi jakter på den fra mennesker vi møter i virkeligheten eller det skjer virtuelt.

Så fra en nysingel seriemonogamist til en annen: Mange vil mene mye om hvilke aktiviteter du bør og ikke bør engasjere deg i i denne fasen. Bare ikke slutt å tro på kjærligheten, og alle formene den kan komme i, og husk at vennskapsvarianten er den viktigste. Før eller siden kommer du til å møte en person du tenker du skal være sammen med resten av livet. Så kommer det til å bli slutt, så møter du en ny person du tenker du skal være sammen med resten av livet, så blir det slutt, og så videre. Forhåpentligvis plukker du deg selv opp på en litt sunnere måte hver gang det skjer.

God hooking!

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.
Selv om argumentet er upedagogisk, er det kanskje taktisk.