Annonse
11:41 - 05. juli 2018

En raskere reise mot den konservative stjernehimmelen har sjeldent blitt sett, skriver Sturla Haugsgjerd.

En raskere reise mot den konservative stjernehimmelen har sjeldent blitt sett, skriver Sturla Haugsgjerd.

Den konservative kommentatoren Candace Owens snakker på Turning Point USA-konferansen. Foto: The Washington Post / Getty Images
Annonse

Om den 29 år gamle afroamerikaneren Candace Owens hadde noen form for politisk engasjement for to år siden, så lå det på venstresiden. Hun hadde en trygg jobb i et fondsselskap og var daglig leder for en nettside som fra tid til annen gjorde narr av daværende presidentkandidat Donald Trump.

Hennes plutselige hopp over til høyresiden kom som følge av en serie bisarre hendelser som krever en viss konsentrasjonsevne for å forstå helt: Owens ville starte en nettside kalt Social Autopsy, som skulle fungere som en slags database hvor man registrerte nettroll og sørget for at folk som hetser på nettet ikke slapp unna. Dette tiltrakk seg hard kritikk for å være en halvbakt og grunnleggende dårlig idé, men mest kritikk fikk hun fra sinte venstresideaktivister. Etter å ha blitt angrepet av venstresiden som hun alltid hadde tilhørt og plutselig forsvart av ultrakonservative Breitbart.com, gikk det et lys opp for henne: hennes venner var hennes fiender og hennes fiender var hennes venner.

To år senere har nå Owens gjenoppfunnet seg selv som konservativ Youtube-kommentator under navnet «Red Pill Black», og hun er aktiv i den konservative organisasjonen Turning Point USA. Der lager hun videoer hvor hun raljerer mot venstresiden og oppfordrer svarte til å forlate «demokrat-plantasjen» og hevder at «the soft bigotry of low expectations», altså at svarte ofte reduseres enten til sportsutøvere og musikere om de er suksessrike, eller kriminelle og uføre som trenger hjelp, er den ekte rasismen i USA i dag. Med en følgerskare på millioner og en skarp hjerne har Owens klart å vekke både forakt og entusiasme i et USA som etter Trumps seier nå er splittet i to av den nye kulturkrigen. Hun er morsom, smart, veltalende, vakker og ikke minst svart. Med andre ord en perfekt pinup for amerikanske konservative som gjerne vil distansere seg så mye som mulig fra Alt-Right etter den dødelige fadesen i Charlottesville, eller selve manifestasjonen av en raseforræder for venstresiden som vil diskreditere henne.

Owens ble raskt populær i sitt nye politiske landskap, men større skulle hun bli. En annen svart kjendis, en av verdens mest kjente menn, hadde også i lengre tid hatt sansen for Trump. Og nå hadde han også fått øynene opp for den unge kvinnen med de uvanlige og friske analysene. 21 april 2018 postet Kanye West denne tweeten: «I love the way Candace Owens thinks.» Kanye West kom ut som fan av både Donald Trump og Candace Owens, og internett eksploderte.

Rett etter den berømte tweeten ble Owens sett i møte med hiphop-stjernen, for så å dukke opp i redaksjonslokalene til online-tabloiden TMZ sammen med Kanye, iført Yeezy-klær. Like fort har hun blitt omfavnet av Trump-familien og har til og med besøkt Det hvite hus. En raskere rakettreise mot den konservative stjernehimmelen har sjeldent blitt sett, men her ligger også farer: å være konservativ i to år er ikke nødvendigvis nok til å kunne skaffe seg politisk tyngde, og det er mange som vil se den rappkjeftede jenta falle.

Å være konservativ i to år er ikke nødvendigvis nok til å kunne skaffe seg politisk tyngde.

Owens blir ofte forsøkt svartmalt som en del av Alt-right-bevegelsen, men å sette henne i samme bås som Richard Spencers hvite separatister funker dårlig. Ei heller befinner hun seg i Alt-lite-landskapet til folk som Mike Cernovich, Milo Yiannopoulos og Gavin McInnes. Owens har derimot blitt forsiktig omfavnet blant sentrum-smartingene i Intellectual Dark Web (IDW, som jeg omtalte i forrige artikkel), mye fordi de har sammenfallende interesser i motstanden mot politisk korrekthet og fordi Owens har relativt progressive syn på for eksempel homoekteskap. Hun er blitt forsvart av IDW-høvdingen Jordan Peterson, vært gjest på podkasten til Joe Rogan og hos Dave Rubin. Men vennskapet med IDW-gjengen hviler på en litt skjør grunn, og da Rogan spurte henne ut om hennes syn på klimaforandringer ble det en ganske pinlig affære.

Svarte konservative i USA kan vekke voldsom oppsikt, og da spesielt om man ikke bare er svart konservativ, men også republikaner (det er ikke nødvendigvis det samme). Få tenker lenger på at Det republikanske partiet ble grunnlagt av slaverimotstandere og demokratene historisk sett var Ku Klux Klans foretrukne parti. Svarte som befinner seg på høyresiden må ofte tåle sterke ord fra andre afroamerikanere, og «house nigger», «porch monkey», «Aunt Jemima» og «Uncle Tom» er ord som sitter løst og kan ha en ekstremt ødeleggende effekt på mottageren.

Det er vrient å se for seg at en popstjerne og en nyfødt konservativ Youtube-stjerne skal kunne snu en såpass lang og sementert politisk tilhørighet som den svarte befolkningen har til demokratene, men Kanye er ekstremt innflytelsesrik innen hiphop, og veien fra hiphop til Trump er ikke så lang som man skulle tro. Før Trump ble en iherdig aktivist for å se Obamas fødselsattest og republikanernes presidentkandidat, ble han ofte nevnt i hiphop-tekster som et eksempel å leve opp til, en styrtrik levemann som kan strø om seg med pengesedler og bo i luksuriøse omgivelser. I flere tekster omtaler rappere seg selv som «black Trump».

Ikke at en tidligere kjærlighet for Trumps playboy-livsstil er nok til å få hiphop-generasjonen til å omfavne den oransje brøleapen, men når en undersøkelse foretatt av Reuters i uken etter Kanyes tweet viser en fordobling i Trumps popularitet blant svarte menn, kan man kanskje begynne å snakke om et lite skifte. Samtidig bruker presidenten og hans administrasjon hver eneste mulighet til å understreke at arbeidsledigheten blant svarte er historisk lav under hans lederskap, selv om det er umulig å si om det først og fremst bør tilskrives Trump eller hans forgjenger.

50 år etter Martin Luther King Jr. ble drept i Memphis har svarte i USA flere muligheter enn noensinne, og Barack Obama har bevist at det er mulig å drømme uendelig stort. Samtidig står utfordringene for afroamerikanere i 2018 i kø i et stadig mer polarisert land der sosiale ulikheter øker i et galopperende tempo. Men at det dukker opp nye stemmer som Candace Owens, som ser ulike løsninger på de utfordringene 30 millioner svarte i USA står overfor, må i sum sees som et sunnhetstegn.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.